Den Uavhengige RIP

THE END: Britiske The Independent publiserer sin siste papirutgave 26. mars. Heretter blir det bare digitale nyheter. Foto:DAN KITWOOD/ GETTY IMAGES

THE END: Britiske The Independent publiserer sin siste papirutgave 26. mars. Heretter blir det bare digitale nyheter. Foto:DAN KITWOOD/ GETTY IMAGES

Det hviler tung symbolikk over nedleggelsen av den britiske papiravisen The Independent. En av de yngste britiske riksaviser går i graven bare 30 år gammel. Den Uavhengige ble digitaliseringens første offer, og vil heretter bare komme ut som nettavis.

The Independent kom som et friskt pust i 1986, født av entusiastiske utbrytere fra konservative The Daily Telegraph. Uavhengig, kritisk og undersøkende journalistikk var idealene. Det ble skrevet suksesshistorie – etter bare tre år var opplaget 420 000 eksemplarer.

Alan KurdiThe Independent ble den første fullformatavisen som gikk over til tabloidformat, og ble siden kjent for sine ikoniske førstesider. Førstesiden med bildet av tre år gamle Aylan Kurdi som ble funnet druknet på en strand i Tyrkia, var en av de siste som vakte stor oppmerksomhet og debatt. Jeg venter spent på den aller siste førstesiden som skal publiseres 26. mars.

Den russiske eieren, Alexander Lebedev, vil drive The Independent videre som en ren nettavis med lave kostnader og 75 medarbeidere. På høyden hadde The Independent 200 dyktige journalister.

Det er kanskje ikke spesielt oppsiktsvekkende at en avis hvis opplag nå er sunket til ca. 50 000 eksemplarer, velger å legge ned sin papirutgave. Totalt har opplaget til britiske papiraviser falt med 36 prosent de siste seks årene. Siden 2005 har 200 lokalaviser gitt opp kampen i et sterkt fallende annonsemarked.

Fremtiden som nettavis vil nok også bli høyst usikker. Britiske nettsteder for generelle nyheter, sliter med å bli lønnsomme, ettersom leserne finner gratis innhold hos lisensfinansierte BBC.

Markedet er likevel ikke uten optimisme. Samtidig med nyheten om at The Independent stenger, kom meldingen om at avisgruppen Trinity Mirror, skal lansere en helt ny løssalgsavis i papir på selveste skuddårsdagen, 29. februar. «New Day» skal inneholde nasjonale nyheter og stoff om livsstil og underholdning, spesielt rettet mot kvinnelige lesere.

Selv om markedet i Storbritannia er stort, vil det overraske mange bransjefolk om et slikt prosjekt lykkes. Det er få som tror på en ny dag for papiraviser, andre steder enn i nisjene. Avisnavnet er for øvrig kjent i Skandinavia fra aviser med tilknytning til kommunister og nasjonalsosialister.

I forrige uke presenterte både Schibsted-konsernet og Polaris Media sine resultater fra det turbulente fjoråret, som var preget av betydelige inntektsfall i mediehusene vesentlig som følge av et sviktende annonsemarked. For abonnementsavisene er opplagsinntektene forholdsvis stabile på grunn av prisøkning og salg av digitale tilganger. For VGs papirutgave falt opplaget i fjerde kvartal med 18 prosent til 112 000 eksemplarer på hverdager. VGs pluss-utgave har nå 76 000 digitale abonnenter og nærmer seg papirutgaven i ekspressfart.

Mediebedriftenes Landsforening skal presentere de samlede medietallene for 2015 om et par uker, og selv om statistikken nå vil vise mediehusenes samlede utbredelse, kan vi vente nye spekulasjoner om papiravisens død.

Schibsteds konsernsjef, Rolv Erik Ryssdal, tror papiraviser vil leve i minst ti år til. I Danmark tror medieledere på 15 – 20 års forlenget levetid. Hvilke aviser som vil overleve er et annet spørsmål.

Det viktige er nå at mediehusene klarer å bevare sin uavhengighet og presseetiske standard i den digitale transformasjonen. Alt for mange medieledere later til å tro at de selv kan definere sin uavhengige rolle. Men dette er det faktisk opp til brukerne å avgjøre.

Selv om nesten alle anerkjenner at journalistikken er viktig for demokrati og samfunn, begynner publikums tillit til mediene å bli tynnslitt. Som vanlig aller mest for løssalgsaviser, men også for journalistikk i sin alminnelighet. I en fersk svensk undersøkelse mener 60 prosent av de spurte at media vinkler nyheter for å skape et bilde av samfunnet som de selv foretrekker. 73 prosent tror også at media bevisst vinkler innhold for å få klikk på sine nettsteder.

For et par uker siden vakte det stor debatt da svenske Aftonbladet gjorde sponset, betalt innhold til sitt hovedoppslag på papirutgavens førsteside. Redaktøren sa at hun sto 100 prosent inne for innholdet i artikkelen om personlig økonomi. Det spiller tydeligvis ingen rolle hva folk tror.