Kamp i Store Studio

STINN BRAKKE: Rolf Kirkvaag leder radioshowet «Hva da?» fra Store Studio i 1957 – et historisk symbol på NRKs mediemakt. Nå skal den vingeklippes. Foto: NTB/Scanpix

STINN BRAKKE: Rolf Kirkvaag leder radioshowet «Hva da?» fra Store Studio i 1957 – et historisk symbol på NRKs mediemakt. Nå skal den vingeklippes.
Foto: NTB/Scanpix

Statsråd Thorhild Widvey og hennes kulturpolitiske håndlanger Knut Olav Åmås er ikke villig til å frede noen del av NRK når departementet nå tar fatt på stortingsmeldingen om de fremtidige rammene for elefanten i det norske medielandsskapet.

Kulturdepartementet vil ikke ha en utvikling av NRK som skaper problemer for andre frie, kommersielle aktører.  Nå er arbeidet med å definere NRKs grenseflater startet for alvor. Det kommer ikke til å skje i stillhet og uten sverdslag.

Sist torsdag var kamparenaen NRKs historiske Store Studio på Marienlyst – selve symbolet på fordums mediemakt i Norge. Herfra samlet radiolegenden Rolf Kirkvaag hele nasjonens oppmerksomhet på 1950 og 60-tallet med sine show. Nå er mediebildet fragmentert til det ugjenkjennelige i en lapskaus av digitale arenaer for tekst, lyd og bilde.

Motpolene i oppgjøret om mediebransjens rammevilkår var samlet til dyst i «Digitalforum»: Kalle Lisberg fra MTG og P4, Gunnar Stavrum fra Nettavisen, mediekommentator Sven Egil Omdal og hans noe mer pengeorienterte åndsfrende, Mentor-sjef Helge Simonnes (Vårt Land & Dagsavisen), som forsvarer den direkte pressestøtten.

Tonen var satt allerede dagen i forveien, da den liberale tenketanken Civita presenterte et notat om «Liberal mediepolitikk i et endret mediemarked» – det Omdal lett foraktelig karakteriserer som en «kladd» til Thorhild Widveys stortingsmelding.

– NRKs ledelse kan trygt starte morgenmøtene med å synge «Til ungdommen». NRK er kringsatt av fiender, sier Omdal.

Han viser til at klagekoret, som ellers består av konkurrenter eller folk som ikke ønsker offentlige aktører, det siste halvåret har fått en ny stemme: Thorhild Widvey. Det meste av det hun sier, tolkes som et angrep på NRK.

– Vi trenger lavere skuldre i denne debatten. Hver gang noen nevner et eksempel, så blir det leven, sier Knut Olav Åmås. Eksemplene har vært NRKs engasjement i yr.no, trafikkportalen dit.no, ytring.no, OL-rettigheter, nettavisen nrk.no, nye radiokanaler og som eventmaker.

Eksemplene er mange. De siste ti åene har politikerne latt NRKs virksomhet ese som en gjærbolledeig i drivhustemperatur. Civita-rapporten påpeker at NRKs økonomi har økt med godt over 50 prosent til over fem milliarder kroner i 2013. Lisensen er økt med 34 prosent, mens det er blitt 11 prosent flere lisensbetalere. Alt for å kunne leve opp til tittelen på den forrige stortingsmeldingen fra 2008 – «Noe for alle. Alltid».

Blant de spørsmål som nå skal vurderes er andre finansieringsformer enn lisensen.

– Vi bør kanskje gå over til en husstandsfinansiering, i stedet for lisens på apparat, sier Aps mediepolitiske talsmann, Arild Grande. Åmås nevner i tillegg en universell skjermavgift som en mulighet. Fremskrittspartiet har programfestet full privatisering av NRK, men dette får ikke flertall.  Både Åmås og Grande er opptatt av at det bør skapes bred enighet om langsiktige og forutsigbare rammer for medievirksomheten i Norge.

– Dersom NRK ikke fantes, ville Staten i dag tatt på seg oppgaven med å bygge en institusjon for fem milliarder kroner, lyder Kalle Lisbergs retoriske spørsmål.  Nei, like lite som Staten ville starte en bok-klubb med tvungent medlemskap eller statlig papiravis basert på tvangsabonnement.

Kalle Lisberg fremsetter åpenbart en klage på vegne av sin syke mor i P4, men sier at han ikke vil vingeklippe sin tidligere arbeidsgiver. NRK må bare fly en annen vei og ikke «plyndre vårt reir».  Slik det er nå, blokkerer NRK for private aktører og blir dermed et hinder for mediemangfold.

Sven Egil Omdal mener derimot at offentlig finansiert journalistikk er en god idé. Når det kommersielle markedet for nyhetsjournalistikk svekkes av Google og Facebook får de offentlige kringkastingsselskapene en viktigere rolle å spille for å sikre kvalitet.

Kvalitet og mangfold søkes også sikret gjennom den direkte og indirekte pressestøtten. Gunnar Stavrum har regnet ut at den samlede mediestøtten på åtte milliarder kroner nå utgjør 1, 2 millioner pr. journalist. Til sammenligning subsidieres landbruket i Norge med 13 milliarder, eller 400 000 pr. bonde. Og bøndene kan vise til seks ganger økt produksjon…

Da passer det kanskje å avrunde med en refleksjon fra hans bedre halvdel, generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund, som ønsket velkommen til «Digitalforum» med følgende frase: «Mengden journalistikk er også en kritisk masse for et demokrati».

Men det blir stadig færre av oss – både journalister og bønder.

Journalistikk med ambisjoner

AV PER ANRNE KALBAKK, nyhetsdirektør I NRK

NYHETSDIREKTØREN: Per Arne Kalbakk. Foto: ANNE LIV EKROLL

NYHETSDIREKTØREN: Per Arne Kalbakk. Foto: ANNE LIV EKROLL

Under tittelen «Journalistikk i ruiner» karakteriserer tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen NRKs dekning av Lærdal-brannen som elendig og fastslår at vi gikk på et knusende nyhetsjournalistisk nederlag målt mot TV2 Nyhetskanalen.

Dette er en framstilling som mangler noen svært viktige nyanser. NRK hadde denne natten og morgenen rundt 20 journalister på jobb i Sogn og Fjordane. Vi hadde en bred og god dekning gjennom natta og morgenen på nett og radio. Distriktskontoret sendte ekstrasending lokalt i P1 hele natta for å kunne informere folk i nærområdet best mulig, og leverte også to timelange sendinger som gikk i P1 over hele landet.

Tilbudet på tv var ikke bra nok de første timene, men med journalister som var først på stedet og rapporterte løpende gjennom hele døgnet for alle medieplattformer var det et etter min mening et langt stykke vei til et «knusende nyhetsjournalistisk nederlag» i dekningen av brannen. På tv hadde vi i snitt 268.000 seere da vi først kom i gang, fem ganger så mange som Nyhetskanalen.

Vi må sørge for å komme på lufta på tv når det skjer store hendelser, men det blir feil å skylde på at NRK satser på nye radiokanaler hvis vi ikke er raske nok. Den nye rocke-kanalen P13 har ikke tatt penger fra nyhetene, men er bemannet gjennom omprioriteringer fra eksisterende programmer i P1, P2 og P3.

Faktum er at NRK har brukt mer penger på nyheter de siste årene, blant annet på grunn av satsing på digitale medier. Men vi må som alle andre gjøre prioriteringer når vi satser på nye ting, og det betyr også at noen innholdstilbud må tas ned eller endres.

Men selv om tilbudet forandrer seg har vi fortsatt store ambisjoner for NRKs nyhetsjournalistikk. Vi vil sette dagsorden med gode egensaker, vi vil fortsette å gi publikum en bred utenriksdekning, vi vil lage saker fra hele landet til hele landet – og vi vil jobbe enda hardere med å være tidlig og godt ute med dekning av store hendelsesnyheter, også på tv.

Journalistikk i ruiner

SORTE SÅR: Oversikt over et brannherjet Lærdal sentrum etter katastrofebrannen som ødela 40 hus.  Foto: GEIR OLSEN

SORTE SÅR: Oversikt over et brannherjet Lærdal sentrum etter katastrofebrannen som ødela 40 hus. Foto: GEIR OLSEN

Fredag denne uken utløper betalingsfristen for mitt tvangspålagte halvårlige bidrag til driften av Norsk Rikskringkasting – NRK – 1364kroner og 58 øre. Innbetalingen faller samtidig med at NRK må beklage sin elendige dekning av brannkatastrofen i Lærdal. Det var bokstavelig talt journalistikk i ruiner.

Som vanlig skulle vi våkne opp til en januar-søndag fylt av et skimaraton på NRKs fjernsynskanaler, men i snødrevet fra stafett-løypa på Lillehammer sto det en tekst om brann i Lærdal. Den ekstrasendingen som fulgte var preget av kaldprat om brann mellom studiovert Viggo Johansen og en brannmester fra Oslo. Det var mesterlig utført å holde samtalen gående uten reportasjer og nye opplysninger fra åstedet, men snart ble nyhetsdekningen fordrevet til nrk.no. Arne Scheie & Co kunne atter regjere over sendeflatene.

Målt mot TV2s nyhetskanal gikk NRK på et knusende nyhetsjournalistisk nederlag. Det er ikke første gang det skjer og på papiret skulle det heller ikke skje. Ingen norsk medievirksomhet rår over tilsvarende journalistiske og økonomiske ressurser som NRK.

Den nye ledelsen i kulturdepartementet har rett nok kuttet i den foreslåtte økning av TV-lisensen for 2014, Kuttet fører til at NRK må spare penger. Men det er bemerkelsesverdig at hver gang NRK må spare penger så velger man å kutte i nyhetsformidlingen, mens pengene fortsetter å flyte ut til sommerseilaser og kostbare sport-, drama- og underholdningsproduksjoner.

Sommer som vinter opplever vi at f.eks. Morgennytt på TV stenges ned i lengre perioder. Nå stenges både «Kulturnytt» i radio og «Morgennytt» på TV for godt. I stedet får vi en ny rocke- og underholdningskanal i radio – P13. Hvorfor må NRK føre krig mot P4? Og vi som ikke kan fordra intetsigende sofapreik på TV2 om morgenen blir henvist til å lytte på radio – i 2014! Eller Smart TV, da.

Norge har fått en egen sportskanal – TV2. Norge har fått en egen humor-kanal – TV Norge. Norske seere lar seg i stigende grad underholde av strømmingstjenester i lyd og bilde. Så hvorfor skal NRK ha et tilbud som konkurrerer med alt dette?

Kulturministeren har varslet en kritisk gjennomgang av hele NRKs virksomhet i en egen stortingsmelding. Jeg tror det er på høy tid. Behovet for en bred lisensfinansiert statlig allmennkringkaster er ikke det samme i dag som det var for 40 år siden. Gjennomgangen bør handle om mer enn hva NRK kan drive med på internett og som eventbyrå.

Dagens virksomhet har en prislapp på over fem milliarder kroner. Må den være så høy? Kanskje bør den nye stortingsmeldingen inneholde et utkast til en ny definisjon av kjernen i NRKs samfunnsoppdrag. Det kan også være behov for å se på andre former for finansiering.

Debatten om nye rammer for statlig kringkasting føres nå over hele Europa. Av særlig interesse er kanskje diskusjonen i Storbritannia, Tyskland og Danmark.

– Producerer DR for meget X-Factor og kagebage-TV på bekostning af oplysning og saklig nyhedsformidling? spør man seg i dansk kulturdebatt. Partiene i Folketinget skal i løpet av vinteren bli enige om et nytt mediepolitisk forlik om størrelse og innretning på kringkastingslisensen.

I Storbritannia går debatten høyt om kostnadene til BBCs evigvarende såpeproduksjon Eastenders, mens NRK kan trøste seg med at krimsereien «Mammon», som hadde et budsjett på 36 millioner kroner, ser ut til å selge bra i utlandet.

De siste ukene har «Mammon» konkurrert med den britiske krimserien «Broadchurch» om å karikere journalistikkens vesen og tvilsomme metoder. Jeg må si at jeg holder en knapp på «Broadchurch» når det gjelder å gi seerne innblikk i dette temaet.

Apropos, storbrannen i Lærdal: For første gang fikk publikum stifte bekjentskap med et nytt journalistisk vesen: Dronen som leverte gode oversiktsbilder av brannruinene til VG og TV2. Dette er et grep som bidrar til å øke kvaliteten i nyhetsformidlingen, som jeg tror er kommet for å bli i mer regulerte former.

Samtidig dukket det opp en invitasjon til en konferanse om robotjournalistikk i min Epostkasse forleden. Roboter skal være på vei inn i redaksjonene for å samle inn opplysninger og bidra til presentasjonen. Kanskje noe for NRK?

 

*Ja, artikkelforfatteren er ansatt i Schibsted, som på enkelte områder konkurrerer med NRK. Kommentaren står for forfatterens egen regning.

Vi ønsker et sterkt NRK

Her er kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksens svar på min mediekommentar 28. oktober om NRK etter regjeringskiftet:

Av THOR GJERMUND ERIKSEN, kringkastingssjef

Redaktør i Schibsted, Bernt Olufsen, har vært i bokhylla og hentet fram gammel litteratur om NRK. Olufsen stiller mange gode spørsmål, men noe av det han skriver fortjener litt oppklaring, skriver kringkastingssjefen.

Sist gang Norge hadde en kulturminister fra Høyre var da Lars Roar Langslet bestyrte departementet. NRK har mye å takke Langslet for. Han åpnet lufta for andre aktører på radio. Konkurransen gjorde NRK bedre og er en av hovedgrunnene til at vi har blitt bedre, og fortsatt er nordmenns førstevalg på radio.

Godt innhold til alle I helgen fikk den britiske fjernsynslegenden Sir David Attenborough hedersprisen fra Prix Europa for sin mer enn 60 år lange karriere i BBC. Han benyttet takketalen til å si at den viktigste oppgaven for en allmennkringkaster var å tilby godt innhold til alle. Unge og eldre. Menn og kvinner. Minoriteter og folk flest. Balansen mellom det brede og smale. Det kjente og det nyskapende.

Allmennkringkasting i sin idé betyr et felles finansiert gode som er for alle. Stor oppslutning og bredde sikrer legitimitet fra publikum som igjen sikrer utgangspunktet for finansiering. Dette igjen er et nødvendig utgangspunkt for å kunne levere på de smalere programområdene.

Olufsen har rett i at NRKs økonomi gir oss muligheter som ingen andre norske medieaktører har. Da er det også på sin plass å minne om at vi også har oppgaver og forpliktelser som ingen andre har. Norsk og samisk språk, kultur og identitet. Unikt norsk innhold for barn. Litteratur, drama, norsk musikk og norske dialekter. For å nevne et knippe. Vi kan løfte frem disse områdene på en unik måte fordi vi også leverer underholdning, sport og annet bredt innhold.

Ikke noe tyder på at vi begrenser de kommersielle aktørenes muligheter på dette området. NRKs solide posisjon hos publikum skyldes at vi i konkurranse har blitt bedre. En annen faktor har vært politisk vilje til å ha en sterk allmennkringkaster i Norge. Veksten i lisensen de siste årene har vært god, og mer enn prisstigningen. Hvis Olufsen i stedet hadde sett på lønnsutviklingen i Norge så er den ganske lik lisensutviklingen. Lønn er NRKs desidert største kostnad. Jeg er sikker på at inntektsutviklingen i det norske mediemarkedet for øvrig heller ikke står tilbake for utviklingen i NRK.

Store kulturnasjoner som Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland, Sveits, Østerrike og våre nordiske naboland har alle valgt å holde seg med sterke allmennkringkastere. Jo mindre et land er, jo viktigere er behovet for at noen tar ansvar for språk, kultur og identitet. Derfor virker det merkelig om ikke Norge skal ha en sterk og tydelig allmennkringkaster som tar denne oppgaven. Tilbudet til det norske publikum har aldri vært større og bedre. Utfordringen er at en stadig større del av tilbudet kommer fra internasjonale medieaktører med verden som marked.

Sammenligningen med BBC er lite relevant. BBC har lisensinntekter på 36 milliarder kroner, i tillegg til nesten 10 milliarder i kommersielle inntekter. Olufsen og jeg kan enes om at en elefant er større enn en mus, men der slutter også relevansen. Sverige har nesten dobbelt så mange lisensbetalere i Norge, og har tre allmennkringkastere.

Jeg mener Olufsens vurdering av innholdet i SVT og NRK er feil. Sammenligner man sendeskjema til de to kanalene vil Olufsen finne at vi har svært mange fellestrekk og satsinger. Enten det er underholdning og sport eller litteraturprogram og drama.

Den nye regjeringen har varslet en gjennomgang av NRKs virksomhet og finansiering. Når jeg ønsker dette velkommen er det fordi vi har en lang tradisjon for god politisk diskusjon om NRKs oppdrag og finansiering. Jeg har tillit til at dagens politikere vil følge i samme spor. Vi skal tåle at vår rolle diskuteres, og det er en forutsetning for å sikre legitimitet om hvordan vi finansieres.

Jeg forventer ikke at Olufsen eller andre fra våre kommersielle konkurrenter skal ta hovedansvaret for å argumentere for et sterkt NRK. Den oppgaven må vi klare selv, og vi står først og fremst til ansvar overfor publikum. Imidlertid er jeg sikker på at et svekket NRK ikke er det beste hverken for publikum, demokratiet eller våre kommersielle aktører. Konkurrentene har gjort NRK bedre, og NRK gjør konkurrentene bedre.

Hva nå NRK?

PÅ KAFFEBAR: Thor Gjermund Eriksen sitter overfor store utfordringer I NRKs økonomi, etter at den blå regjeringen overtook styringen. Foto: ROGER NEUMANN/VG

PÅ KAFFEBAR: Thor Gjermund Eriksen sitter overfor store utfordringer I NRKs økonomi, etter at den blå regjeringen overtook styringen. Foto: ROGER NEUMANN/VG

Fra min bokhylle hentet jeg forleden fram et støvete eksemplar av boken som ble en spire til TV-revolusjonen i Norge. «Hva ønsker vi av NRK?» ble utgitt av Minerva i 1967, og her kan vi ane noe av forspillet til oppmykingen av NRK-monopolet som ble iscenesatt av Høyres og Norges første kulturminister, Lars Roar Langslet, i begynnelsen av 1980-årene. Nå kan NRK vente seg en ny palassrevolusjon på Marienlyst.

Den blå regjeringen har allerede varslet at den vil se nærmere på NRK`s rolle som allmennkringkaster og finansieringen av virksomheten. Skal det være NRK`s oppgave å avkreve folk stadig økende lisensavgifter for å finansiere underholdning, serier og sport i skarp konkurranse med kommersielle TV-kanaler som TV2 og TV-Norge? Er det NRK`s oppgave å gjøre frittstående, private TV-produsenter søkkrike?

Spørsmålene er mange og jeg føler meg sikker på at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre nå vil gjøre sitt for å endevende Marienlyst. Minerva og tenketanken Civita er vesentlige premissleverandører for en ny borgerlig mediepolitikk.

Boken «Hva ønsker vi av NRK?» var resultatet av et utredningsutvalg i Høyre, ledet av professor dr. juris Knut S. Selmer.  I utvalget satt bl.a. juss-studenten Georg Apenes og Aftenpostens kulturredaktør Finn Jor. Lars Roar Langslet var på den tiden redaktør av Minervas kvartalsskrift. I dag har en annen kulturredaktør i Aftenposten fått oppdraget med å meisle ut en ny mediepolitikk.

Kringkastingsselskapet i Oslo var fra starten av i 1925 et privat aksjeselskap. Lisensavgiften var i begynnelsen 20 kroner i året. Året etter ble tilsvarende selskaper etablert i Bergen og Tromsø. Norsk Presseforbund ønsket i begynnelsen av 30-årene å overta driften av radio-virksomheten, men Kirkedepartementet advarte mot pressens makt og sensasjonstrang. I 1933 fikk vi i stedet kringkastingsloven og NRK ble etablert. Bare partiet Høyre stemte imot etableringen av statsmonopolet.

Motstanden har altså holdt seg levende helt fram til vår tid. Allerede på 60-tallet hevdet partiet at et internasjonalt satelittsystem snart ville utfordre NRK. Høyres utvalg var opptatt av at NRK`s uavhengighet best kunne sikres ved at virksomheten ble delvis reklamefinansiert.

I dag finner vi mye av det samme tankegodset hos Minervas nye tenkere. Etter valgseieren skrev redaktør Kristian Meisingseth i kulturtidsskriftet Minerva en artikkel hvor han tok til orde for at Erna Solbergs regjering burde «strupe» NRK. Statskringkastingens handlefrihet bør innskrenkes. Det betyr bl.a. avvikling av NRK`s satsing på Ytring.no og trafikkportalen Dit.no.

Sistnevnte engasjement ble lagt ned allerede i forrige, uke etter at NRK hadde bokført over ti millioner kroner i utviklingskostnader. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er ingen politisk novise. Han er ekstremt tilpasningsdyktig til tidligere SVer å være.

Minerva-redaktøren mener nok at NRK fortsatt er en stor elefant i medielandskapet, som truer den delen av kvalitetsjournalistikk i pressen som er helt avhengig av at noen betaler for å lese. Prinsippet må være at inntektene til NRK ikke får øke raskere enn det økonomiske handlingsrommet til Medie-Norge for øvrig.

I år har NRK for første gang mer enn fem milliarder kroner å bruke på sin virksomhet. Ingen andre norske medier er i nærheten. De siste fem årene har den digitale transformasjonen kostet blod, svette og tårer i de private medieforetakene, mens NRKs lisensinntekter har økt med 31 prosent i den lune varmen fra Jens Stoltenbergs gass-peis. Siden 2006 har økningen vært tre ganger høyere enn prisstigningen, ifølge nettstedet kampanje.com. Neste år skal lisensen øke med nye 60 kroner til 2542 kroner i året. De fleste av oss betaler i tillegg i dyre dommer for distribusjon av andre kanaler som sikrer mangfold i eteren.

Regjeringen har varslet at den vil fremme en stortingsmelding om NRK-lisensen og alternative finansieringsformer. Thor Gjermund Eriksen trøster seg med at det samme skjedde i Sverige og Danmark, og der konkluderte man med å øke lisensen i stedet for å avskaffe den. Men Sveriges Television har utviklet seg i en helt annen retning enn NRK. Der er man ikke like opptatt av å kopiere de kommersielle kanalenes innhold. SVT tilbyr kvalitetsinnhold for et smalere publikum og skaper på den måten mangfold i TV-markedet.

Samtidig innser allmennkringkastingens mor, BBC, at det må kuttes kraftig i kostnadene. I følge den nye sjefen, Tony Hall, skal BBC spare 2 milliarder kroner innen 2016. Pengene skal bl.a. brukes til å gjøre alt BBCs innhold tilgjengelig på en mer fleksibel og moderne måte – on demand, som det heter. Kanskje noe å tenke på for NRK, også?

»»

Thor Gjermund Eriksens svar på dette innlegget leser du her.

28 millioner – småpenger?

NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, får det det å se ut som 28 millioner i programkostnader er småpenger når han svarer på mine refleksjoner om ressursbruk i statskanalen (Se eget innlegg i mediebloggen).

For min del fant jeg beløpet oppsiktsvekkende høyt, og jeg forstår at NRK-ledelsen unngår å kommentere nærmere en kostnadsvekst på 180 prosent i forhold til tidligere utgaver av «Sommeråpent». Resultatet ble i hvert fall ikke 180 prosent bedre etter min oppfatning.

Jeg tar til etterretning at beløpet inkluderer personalkostnader, men tillater meg likevel å tvile på at det lykkes NRK å dokumentere alle sine faste kostnader i prosjektregnskapet.

Jeg noterer også at NRK ikke dekket Morten Abels helikopterbruk. Hvem var det da som betalte reiseregningen?

Det er fint at 60 000 flere seere i gjennomsnitt fulgte hovedsendingen, men likevel at faktum at NRKs totale markedsandel gikk ned og at fallet blant TV-seere under 50 var dramatisk. Det bekymrer tilsynelatende ikke NRKs ledelse.

Jeg forventer ikke at mennesker som har levd en beskyttet yrkestilværelse i statsfinansiert kringkasting i mer enn en menneskealder vil forstå at programvirksomheten må tåle sammenligning med bærekraftig virksomhet i privat sektor. Men jeg er rimelig sikker på at en dag vil realitetsorienteringen også komme til å prege Marienlyst.

Skip ohoi fra en gammel redaktør

VGs mediespaltist, Bernt Olufsen, kritiserte mandag NRK for å bruke millioner på årets «Sommeråpent». Olufsen burde gjort bedre research, svarer NRKs Charlo Halvorsen.

Av CHARLO HALVORSEN, underholdningsredaktør I NRK

EN MORSOM REDAKTØR: Charlo Halvorsen. Foto: OLE KALAND, NRK

EN UNDERHOLDENDE REDAKTØR: Charlo Halvorsen. Foto: OLE KALAND, NRK

Tidligere redaktør Bernt Olufsen i VG har sett Sommeråpent i sommer og er i en kommentar i avisen ikke fornøyd med hva han har sett.  Det er det jo enhver tv-seers rett å være misfornøyd med vårt tilbud. Men siden kommentaren inneholder såpass mange feil og underlige påstander, så er et par oppklaringer på sin plass.

Det stemmer at Sommeråpent i år kostet rundt 28 millioner. Og Olufsen «mistenker at utgifter til hyre for NRKs mannskaper ikke er medregnet i dette beløpet.».  Siden Olufsen selv etterlyser «god og grundig research» senere i kommentaren, så burde han kanskje satt av det ene minuttet til research som kunne gitt han svar på mistanken. En telefon hadde vært nok. At svaret da ikke hadde passet så godt inn i kommentaren hans får så være. Jeg kan uansett glede Olufsen med at personalutgifter er inne i rammen  på 28 millioner. Og for ordens skyld, siden det også er nevnt i kommentaren, popstjerners helikopterbruk ble heller ikke belastet lisensbetalerne. Hva VGs egen debattredaktør hadde i Rørvik å gjøre kunne også Olufsen fått svar på ved god, gammeldags research. I dette tilfelle ved å stikke innom kontoret hennes.

Så til seertall. Det er riktig at seertallene for hele NRK i sommer har gått noe tilbake fra i fjor. I fjor sendte vi OL fra London i flere uker. Det er det ikke noe som slår. Ser vi bort fra fjoråret med OL, så viser sommersesongen 2013 seg å være den beste siden 2008. Gjennomsnittet på Sommeråpent ligger på 509.000 i år mot 449.000 i fjor. Markedsandel har økt med over 7%. Det er den høyeste oppslutning på Sommeråpent siden 2000!

Hele 84 % av Norges befolkning har vært innom noe vi har sendt dra Sommerbåten vår! Det setter Olufsens noe dommedagspregede engstelse for sommerens oppslutning i perspektiv.  Så skal jeg la ligge at den tidligere redaktøren er forskrekket over at TV-sendinger fra hele landet er mer kostbart enn å lage avis – fordi vi må ha med «alt fra programvertinner til redigerere.».

Nå er det sikkert mulig å fremheve den ene sendingen fremfor den andre. Alt har helt sikkert ikke vært perfekt i enhver henseende. Men vi har vært innom 38 havner i sommer. Rigget opp, laget en fullstappet sending som både skal være gøy for hele landet og kommunen vi besøker, rigget ned og seilt videre. Stort sett hver dag i 7 uker. I tillegg har vi laget 37 «På vei til …» og «Minutt for minutt», masse radio og sendinger fra distriktskontorer både på radio og TV.

 I tillegg har vi slått norgesrekord i innsendte bilder på sosiale medier fra folks sommer – med over 100000 bilder! Kanskje 28 millioner ikke er så veldig mye likevel? «Sommerens storsatsing illustrerer på mange måter hva som er hovedutfordringen til NRK i årene som kommer» – skriver Olufsen i sin kommentar. Det tror jeg er helt riktig. Vi må ut til folk – og bli i enda større grad en del av deres hverdag. Slik vi har vært i sommer. Vår egen kringkastingssjef sa i sin avslutningstale lørdag «at han knapt kom på noe bedre å bruke lisensen på enn årets Sommeråpent». Av tilbakemeldinger vi har fått langs absolutt hele kysten vår i sommer, så virker det som veldig mange er enige med han i det.

Skip o’hoi NRK

I HAVN: MS "Sjøkurs" tilbake I Oslo havn etter sommerens tokt med NRK langs norskekysten. Foto: NILS BJÅLAND

I HAVN: MS «Sjøkurs» tilbake I Oslo havn etter sommerens tokt med NRK langs norskekysten. Foto: NILS BJÅLAND

ONSØY (VG) – Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har i sommer brukt penger som en full sjømann. Det kan ikke ha vært penger igjen til en ankerdram da Dan Børge & Co klappet til kai i hovedstaden etter sommerens tokt opp og ned langs norskekysten med MS «Sjøkurs».

Jo, jeg vet at skipsfartsnæringens folk ikke liker at vi i media bruker den slitte metaforen, men NRK har svidd av minst 28 millioner kroner på årets seilas med «Sommeråpent».  Og jeg mistenker at utgiftene til hyre for NRKs mannskaper ikke er medregnet i dette beløpet.

Utgiftene til denne ene programposten tilsvarer nesten 10 prosent av et helt års budsjett for redaksjonen i VG. Kostnadsveksten i forhold til fjorårets utgave av «Sommeråpent» er på 180 prosent, i følge medienettstedet Kampanje.

Det begynner å gå opp for meg hvorfor jeg for en drøy uke siden måtte ut med 1340 kroner og 28 øre i kringkastingslisens til NRK..

På tross av storsatsingen har NRKs markedsandel stupt i sommer. For NRK1 gikk markedsandelen i juli ned med hele 19 prosent blant seere under 50 år.  Muligens ble de siste unge seerne skremt bort av Dan Børge Akerøs truseshow i forrige uke.

Det har vært ganske innholdsløs slow-tv langs norskekysten til alle døgnets tider. Idéen om å ta hele Norge i bruk var ganske god. Reprise på reprise har imidlertid fylt sendetid for å spare penger på andre programinnkjøp. 

Det må være tillatt å sette spørsmålstegn ved denne ressursbruken. Hadde NRK vært en kommersiell kanal, ville vi trolig kunne slå fast at den ikke er bærekraftig. Jeg går ut fra at TV2s konkurrent «Sommertid» er produsert til en helt annen kostnad.

Sommerens storsatsing illustrerer på mange måter hva som er hovedutfordringen til NRK i årene som kommer: Stupende seertall på programmert innhold og en forsvarskamp når det gjelder offentlig lisensfinansiering. Institusjonen må lære seg å produsere både bedre og billigere TV.

Et tradisjonelt TV-apparat står ikke øverst på ønskelisten når dagens ungdom stifter bo. En skjerm og et bredbåndsabonnement er alt som trengs. Man er mer opptatt av innhold enn av distribusjonskanaler. De tradisjonelle TV-selskapene kan snart stå overfor like store omstillingsbehov som avisbransjen.

NRKs TV-sjef Arne Helsingen er imidlertid strålende fornøyd med sommerens tokt med MS «Sjøkurs». Det er han programforpliktet til, etter å ha rigget skuta med et mannskap så tallrikt at man må langt tilbake i forrige århundre for å se maken. En flytende kopi av Marienlyst med alt fra programvertinner til redigerere.

NRK-ledelsen må ha vært inspirert av responsen på Hurtigruta LIVE, vakre bilder av kystlandskap og sterkt lokalt engasjement i båtforeninger, blandakor og vaiende flagg fra holmer og skjær. NRK innfrir drømmen om å komme på TV.

Likevel grunnstøtte hele prosjektet. Sendingene ble fylt med NRK-folkenes forventninger til egen sjøsyke, reklamerende representanter for lokalt næringsliv og en og annen innfløyet kjendis. Best husker vi intervjuet med Morten Abel, som kom i helikopter og knapt ville vedkjenne seg verken Tore Tang eller sin tilknytning til Stavanger. Og hva hadde egentlig VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen i Rørvik å gjøre?

Den gode og aktuelle storyen var nemlig stort sett fraværende i NRKs store sommersatsing. Historiene som du finner fram til gjennom god og grundig research på forhånd eller ved et aktuelt tilslag.

En stabbesteinsreportasje, kalte vi det før i tiden, når redaksjonen sendte sommervikarene ut på turné uten mål og mening. Stoffet ble til som resultat av tilfeldige omstendigheter. En reise fra fyrlykt til fyrlykt gjennom sommernatten, med NRK-kjendiser som brukte tiden på å intervjue hverandre.

Her vil jeg likevel berømme Tom Erik Sørensen, som må være Norges beste stabbesteinsreporter. Den nysgjerrige og omgjengelige trønderen holdt snakketøyet gående langs hele kysten, god som han er til også å få vanlige folk i tale.

For øvrig må jeg nesten si meg enig med innsenderen til VGs debattsider som formulerte seg slik:  «Det som har vore mindre bra, er måten programleiarane set seg sjølve i staden for intervjuobjektet i fokus. Det er så vanleg i NRK at når ein ser bilde av intervjuoblektet i sendingane, står journalistnavnet først, gjerne under den som vert intervjua, til forvirring for sjåarane.»

Setteredaktør i NRK løser floken?

VG IDAG: Proogramdirektør Per Arne Kalbakk svarer på mine kritiske spørsmål om integritet I NRK.

VG IDAG: Proogramdirektør Per Arne Kalbakk svarer på mine kritiske spørsmål om integritet I NRK.

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk har levert dette svaret på mine spørsmål om NRKs integritet I forbindelse med kronprinsportrettet I sommer:

«I sin mediespalte i VG mandag 5. august stiller Bernt Olufsen spørsmål om NRKs portrettprogram om Kronprins Haakon var laget med den rette avstand til kildene, siden kulturredaktør Hege Duckert kjenner kronprinsparet personlig.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Hege Duckert ikke har hatt noe med dette programmet å gjøre. Med en gang det ble aktuelt å legge prosjektet til Kulturavdelingen ble vi enige om at jeg overtok redaktøransvaret for programmet i egenskap av programdirektør, nettopp fordi det ikke skulle oppstå spørsmål om habilitet. Fordi jeg gikk over i ny jobb som nyhetsdirektør før portrettprogrammet ble redigert overtok konstituert programdirektør Annika Biørnstad dette ansvaret fra 1. juni, men vi har hele tiden vært nøye med at det ikke er noen bånd mellom redaktør og kilder i arbeidet med dette programmet.»

Vel, jeg har likevel et par refleksjoner på grunnlag av dette:

1) Når NRK-ledelsen ser seg tvunget til å ha setteredaktør for et program, er det kanskje tid for å stoppe opp og spørre om det samtidig var klokt å gi intervjuobjektet innflytelse på valget av journalist/intervjuer.

2) Mediefolk burde vite at setteredaktør løser ikke alle integritetsproblemer når en journalist blir satt til å intervjue sjefens venner.

10 RÅD TIL NRK

SYNGER SISTE VERS: Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas iverksetter presseetisk tiltaksplan før han slutter. Foto: HALLGEIR VÅGENES

SYNGER SISTE VERS: Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas iverksetter presseetisk tiltaksplan før han slutter. Foto: HALLGEIR VÅGENES

Det famøse Dagsrevy-innslaget om den straffedømte romkvinnen har tvunget NRK-ledelsen i kne. Nå starter arbeidet med å gjenreise tilliten til institusjonens faglige standard. Her er mine ti beste råd med på veien for å skape større bevissthet omkring presseetikk i Norges største og viktigste journalistiske arbeidsmiljø. 

1)      Skap større rom for presseetisk debatt i alle redaksjoner, gjennom hver dag å identifisere en presseetisk problemstilling siste døgn, og evaluere hvordan den er håndtert av redaksjonen. Analyser argumenter for og mot publisering. 

2)      NRK`s organisasjon bør gi rom for en egen presseetisk veileder. Vedkommende kan også ha et ansvar for kursopplegg og kunnskapsdeling. 

3)      Sørg for at redaksjonene raskt blir engasjert i utarbeidelsen av en praktisk presseetisk veileder i ti punkter. Heng den opp i alle rom. 

4)      Rett særlig et kritisk søkelys mot sentral nyhetsredaksjon, lokalredaksjoner, Brennpunkt og FBI. Her er det størst rom for presseetiske forbedringer. 

5)      Utarbeid et eget presseetisk kursopplegg som rommer konkrete eksempler på saker hvor NRK er felt av Pressens Faglige Utvalg. Det er effektivt å lære av egne feil. 

6)      Sett fokus på utarbeidelsen av introduksjoner, sammendrag og vinklinger. Innfør rasjoneringskort i bruk av dramaturgiske effekter i nyhetsproduksjonen – journalistikk uten spillerom for teater. 

7)      Praksis viser at NRK har store problemer med håndteringen av tilsvar og retten til samtidig imøtegåelse. NRK bør etablere kultur for en mer romslig praktisering av tilsvarsretten og utvikle programkonsepter som gjør dette mulig. 

8)      Rettelser og beklagelser kan ikke henvises til andre publiseringsplattformer. Nyhetssendinger må gi rom for denne type innslag. Et daglig eller ukentlig pustehull for kritikk og selvkritikk kan også overveies. 

9)      Det bør utarbeides en daglig journalistisk oversikt over kontroversielle eller kritiske saker som bringes til torgs. Ledere må vite hva slags journalistisk metode, innhold og presentasjon de skal ta ansvar for. Tid gir handlingsrom. 

10)  Det viktigste er kanskje den gode, gamle regelen om at det er ingen skam å snu. Ta time-out hvis det oppstår rom for tvil. Presseetiske problemstillinger løses best i dagslys. 

Noe av dette har NRK-ledelsen allerede tenkt på, slik det fremgår av en rekke strakstiltak som ledelsen kunngjorde fredag kveld. Jeg tror NRK stadig har behov for en tydeligere ledelse både internt og overfor eksterne miljøer. For den som blir utsatt for pågående journalistikk er det ikke alltid like lett å vite hvem som sitter med det reelle metodiske og publisistiske ansvaret. Det kan se ut som at enhver nærmest er sin egen redaktør. 

Mange pressefolk har nok reagert over kollegers brutale uthenging av enkeltmedarbeidere i NRK de siste dagene. Det har ikke vært et vakkert syn. Som sjef må du av og til filleriste medarbeidere som viser grov svikt i vurderingsevnen. Men det er også et lederansvar å bygge disse opp igjen. En redaksjon er avhengig av tillitsforhold internt. Så lenge tillit eksisterer bør ledelsen ta støyten når det begås feil. 

Historien om romkvinnen tvang NRK-ledelsen ut på banen – sent, men godt. Jeg kan likevel ikke helt fri meg fra forestillingen om at de siste dagers rygg- og kneøvelser har klar sammenheng med at Hans Tore Bjerkaas synger på siste verset som kringkastingssjef. Han lover at arbeidet med å rette opp NRK-skuta skal være godt i gang når den nye sjefen – Thor Gjermund Eriksen – overtar sjefsstolen på Marienlyst 11. mars. 

For å forstå den uheldige håndteringen av romkvinnehistorien savner jeg likevel svar på tre sentrale spørsmål: Når ble reportasjen laget? Når ble den redigert? Og når ble de kontroversielle spørsmålene forelagt de ansvarlige for nyhetssendingen? 

NRK`s virksomhet er lisensfinansiert. Det innebærer ikke at enhver NRK-journalist har lisens til å forvalte sannheten etter eget skjønn.

****

På klagetoppen

47 av de 374 klagene over brudd på pressens Vær Varsom-plakat rettet seg i fjor mot NRK`s redaksjonelle virksomhet. NRK topper bruddstatistikken til PFU med åtte brudd og to tilfeller av kritikk for overtredelse av reglene om god presseskikk. 

Det er tredje år på rad at NRK topper denne statistikken. Samlet har NRK flere brudd på god presseskikk enn VG, Dagbladet, Aftenposten og TV2 til sammen. 

NRK er landets suverent største redaksjonelle organisasjon og publiserer sitt innhold i en flora av kanaler. Institusjonen sysselsetter hele 20 prosent av landets yrkesaktive journalister.