De ufeilbarlige

At Statens egen allmennkringkaster igjen troner øverst på verstingtoppen for presseetiske overtramp var ikke en nyhet som ble prioritert i NRKs mange publiseringskanaler sist onsdag. Nyheten ble markert med nesten øredøvende taushet.

NRKs hovedkvarter på Marienlyst omtales gjerne som «det hvite hus», men rullebladet til redaksjonene er langt fra rent. I 2013 vakte det berettiget oppsikt at allmennkringkasteren ble utropt til norsk presses etikkversting, basert på statistikken fra publiseringsåret i forveien. Den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, beordret rev i seilene og det ga synlige resultater. De to følgende årene fikk NRK færre fellelser i Pressens Faglige Utvalg, selv om romkvinnesaken i 2013 ble en stor skandale.

Men i 2015 ble NRK felt ti ganger i PFU, like mange ganger som i 2012. Da Norsk Presseforbund i forrige uke presenterte sin dystre statistikk, viste det seg at de fleste uttalelsene mot NRK handlet om ganske slett journalistisk håndverk.

PÅ URIASPOST: Per Arne Kalbakk er redaktør for god presseskikk i NRK. Nå skal han iverksette kursprogram for alle NRK-journalister.  Foto:

PÅ URIASPOST: Per Arne Kalbakk er redaktør for god presseskikk i NRK. Nå skal han iverksette kursprogram for alle NRK-journalister. Foto: ANNE LIV EKROLL

 

– Dette er vi ikke fornøyd med, konstaterte NRKs nye etikkredaktør, Per Arne Kalbakk.
Han har fått ansvaret for å gjenreise NRKs tapte ære og vil iverksette et omfattende kursprogram for alle NRKs medarbeidere når det gjelder presseetikk. Kalbakk bør la eksemplene tale sitt tydelige språk og ta utgangspunkt i PFUs konkrete vurderinger av NRK-journalistenes arbeid, selv om det kan virke smertefullt for den enkelte.

Seks av de ti sakene fra fjorårets PFU-statistikk gjelder regelrette brudd på god presseskikk. I fire av sakene får NRK kritikk for dårlig arbeid og sviktende skjønn. Jeg har lest alle uttalelsene og kan konstatere at det er et ganske vidt omfavnende synderegister: Sviktende faktakontroll og kildekritikk, mangel på saklighet og omtanke, utelatelse av sentrale opplysninger, ingen samtidig imøtegåelse av sterke påstander, manipulering av bildemateriale osv.

Det verste overtrampet gjelder nok en reportasje om romfolk. Denne gang i magasinet Urix hvor en navngitt nordmann henges ut som kynisk bolighai i Bucarests fattigkvarter, hvor romfolk er kastet på gaten. Det er sjelden PFU er så nådeløs i sin karakteristikk av et journalistisk arbeid.

– Reportasjen gir en feilaktig framstilling når det hevdes at han har kastet et antall fattige mennesker på gata nå. Faktum er at han har latt dem bo gratis i sju år og har siden 2009 hatt støtte i en rettsavgjørelse for utkastelse i 2014. Det fremstår som underlig for utvalget at disse sentrale fakta – som NRK var kjent med – blir utelatt i selve reportasjen. NRK har satt klageren i et urettmessig kritisk lys, mener PFU.

Utvalget finner grunn til å påpeke at verken den journalistiske arbeidsprosessen eller reportasjen oppfyller kravene til saklighet og omtanke. PFU slår fast at klageren burde ha blitt kontaktet på et lang tidligere tidspunkt i den journalistiske prosessen.

– Regelen om rett til samtidig imøtegåelse er ikke en pliktøvelse på slutten av arbeidet, men en del av sakens opplysning før man bestemmer seg for vinkling, presiserer PFU.

Og utvalget nøyer seg ikke med dette: Vær Varsom-plakaten er ikke bare en ren teknisk beskrivelse av hvordan journalistikk skal være. Presseetikken skal skape bevissthet om den maktutøvelse som journalistikk er, og det inntrykk man skaper av noen eller noe ute i samfunnet.

Dette er en ganske sjeldent klargjørende uttalelse fra PFU. NRKs etikkredaktør vil oppnå gode resultater med å drøfte den detaljert med NRKs mange redaksjoner.

Jeg har diskutert presseetikk med NRK-journalister i snart 40 år, og det har festet seg et inntrykk av at mange anser seg som ufeilbarlige, ja nærmest gudesendt av Staten for å opplyse folket eller avsløre kritikkverdige forhold der hvor markedskreftene rår. I trygg forvissning om at overtramp er et fenomen som først og fremst oppstår i kommersielle medier. Slik er det ikke. Overtramp i private medier belønnes sjelden med mer penger fra Staten, man risikerer tvert i mot sviktende inntekter fra brukerne. Hvis NRK skal beholde sin høye troverdighet som statlig finansiert allmennkringkaster er det derfor svært viktig å opprettholde en høy presseetisk standard.

I fjor ble det riktig nok registrert et stigende antall klager mot mediene generelt. At NRK får flest klager harmonerer godt med størrelse og gjennomslagskraft. Andelen fellelser er likevel for høy sammenlignet med de private mediene.

Året 2016 innledes med store bemanningskutt i mange redaksjoner. Erfarne journalister fases ut og det er en betydelig fare for at de tar med seg presseetiske reflekser og faglig kompetanse. Det kan derfor være på høy tid at også andre redaksjoner enn NRK iverksetter kursprogram i god presseskikk.

* Sent torsdag kveld publiserte NRK en sak om årets PFU-statistikk på sine nettsider for kultur. Fredag publiserte NRK Ytring en kronikk av etikkredaktør Per Arne Kalbakk om statistikken.

Julegaven fra Høyesterett

OMSTRIDT VIDEO: Den fatale pågripelsen av Erik Are Stedt (35) på Oslo Legevakt ble fanget opp av tre overvåkningskameraer. Tre år senere er videoklippene omsider utlevert og offentliggjort.

OMSTRIDT VIDEO: Den fatale pågripelsen av Erik Are Stedt (35) på Oslo Legevakt ble fanget opp av tre overvåkningskameraer. Tre år senere er videoklippene omsider utlevert og offentliggjort.

Seks dager før julaften kom årets julegave fra Norges Høyesterett til pressen: NRK fikk endelig medhold i kravet om utlevering av overvåkningsvideoen fra Oslo Legevakt som viser det fatale halsgrepet med døden til følge for Erik Are Stedt (35) under en dramatisk pågripelse.

I tur og orden har Spesialenheten for politisaker, Riksadvokaten, Oslo Tingrett og Borgarting lagmannsrett avvist kravet om innsyn på vegne av offentligheten. Saken har stor betydning for pressens mulighet til å kunne utøve sin funksjon som samfunnets vaktbikkje; å etterprøve maktbruken ved den dødelige pågripelsen.

Med utgangspunkt i europeiske menneskerettigheter kom flertallet i Høyesterett til at det var et unødvendig inngrep i informasjonsfriheten å nekte NRK innsyn i opptakene fra tre overvåkningskameraer på Legevakten. Retten påla Spesialenheten å utlevere opptakene til NRK i sladdet, anonymisert stand.

Opptakene viser hvordan to kvinnelige politibetjenter strever med å få kontroll over den schizofrene mannen som ønsker å forlate Legevakten. Omsider får de hjelp av en tilfeldig ambulansearbeider som fester det fatale halsgrepet og holder mannen nede til han blir livløs. Straffesaken mot de tre var avgjort og henlagt da NRK begjærte innsyn. Begjæringen ble støttet av avdødes pårørende som fritok påtalemyndigheten for taushetsplikt.

Det siste året har Høyesterett vist en større interesse for å vurdere tvistemål som har med medienes arbeidsvilkår å gjøre. Bare noen uker i forveien opphevet Høyesterett politiets beslag av upublisert videomateriale hjemme hos filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Avgjørelsen styrker pressens kildevern i betydelig grad.

Den siste saken styrker pressens innsynskrav på vegne av offentligheten, særlig i de straffesaker som blir avgjort av påtalemyndigheten uten domstolsbehandling. Som for eksempel ved forelegg eller henleggelse.

Fire kvinner og en mann har vurdert NRKs innsynskrav. Wenche Arntzen, kjent som dommer i rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik, var førstevoterende. Hennes votum ble støttet av Bergljot Webster og Ingse Stabel. Høyesterettsdommerne Ragnhild Noer og Knut Kallerud tok dissens.

Diskusjonen i Høyesterett følger de klassiske spor i motsetningene mellom Den Europeiske Menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet og informasjonsfrihet og artikkel 8 om personvern. Det er avveiningen av de samme hensyn som preger svært mange redaksjonelle avgjørelser i dekningen av straffesaker.

Førstevoterende legger til grunn nyere rettspraksis fra Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) etter 2006, som peker i retning av en bredere forståelse av informasjonsfrihetsbegrepet. Det handler også om retten til å få tilgang til informasjon, særlig når det er snakk om pressens innsyn i saker av stor offentlig interesse og rollen som «public watchdog». Dette er et syn som også deles av FNs menneskerettskomité.

Høyesterett la også tilsvarende hensyn til grunn i vurderingen av NRKs krav om utlevering av lydbåndopptakene fra Treholt-saken: «Jo større samfunnsinteresse det er knyttet til en sak, jo større behov er det for at forholdene legges til rette for at pressen gis mulighet til å fylle sin funksjon.»

Politiregisterloven gir dessuten en mulighet for å gi pressen innsyn under forutsetning av at det skjer uten bruk av navn eller andre identifiserende opplysninger. Tidligere hendelser med kvelningsdød ved bruk av mageleie og halsgrep har utløst rundskriv fra Politidirektoratet om behovet for større åpenhet omkring de faktiske forhold.

Flertallet i Høyesterett legger i tillegg vekt på at opptakene finnes lett tilgjengelig på en minnepinne hos Spesialenheten og at de kan sladdes uten et betydelig merarbeid.

Mindretallet viser til at det ikke foreligger noen ny storkammeravgjørelse, bare mindre avdelingsavgjørelser fra EMD i slike spørsmål. Disse omhandler heller ikke samme tema eller problemstilling som i saken fra Oslo Legevakt. Derfor velger mindretallet å legge større vekt på personvernet for de impliserte. Avdødes nærmeste pårørende har sett opptakene mange ganger, og hensynet til offentligheten kunne vært ivaretatt gjennom en visning uten utlevering.

I dagene før jul ble videoklippet publisert i mange medier, og det er påpekt at sladdingen er utført for omfattende til at man kan se selve halsgrepet skikkelig. Spesialenheten har sagt seg villig til å vurdere sladdingen på nytt etter årsskiftet. Uansett har Høyesterett igjen levert et viktig bidrag til undersøkende og kritisk journalistikk.

NRK fortjener ros for atter å ha bragt et viktig demokratispørsmål til topps i domstolene, med støtte fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Det er dessverre ingen selvfølge at redaktører prioriterer slikt i disse ulvetider.

NRK-Thor på sporet

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto:  MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto: MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

NRK-ledelsen er i ferd med å innta en langt mer ydmyk holdning i forhold til sin dominerende posisjon i det norske medielandskapet som Statens mediepolitikk har skapt grunnlaget for. Nå gjelder det å redde sitt eget skinn gjennom å bidra mer aktivt til å sikre mangfoldet i Medie-Norge.

Våre politikere er i ferd med å meisle ut en mer offensiv mediepolitikk, som parkerer Stoltenberg-regimets dogmatiske innstilling til kulturpolitiske behov i en ny tid. Kulturminister Thorhild Widvey har tatt rollen som lokfører på toget som skal føre oss inn i en ny heldigital medietid, men hun får god hjelp av både Arbeiderpartiet og Venstre.

For en drøy uke siden presenterte Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg sine råd til partiet, under symbolske omstendigheter i råbygget til Bergens nye Media City, hvor både NRK, TV2, grafikkselskapet Vizrt, Bergens Tidende, BergensAvisen skal flytte inn sammen med deler av Universitetet i Bergen. Utvalget leverte nye og langt mer moderne tanker enn AP hittil har stått for, og lederen, stortingsrepresentant Arild Grande, er i ferd med å innta rollen som en av Stortingets mer markante mediepolitikere.

Sist torsdag ble det også holdt høring i Stortingets Familie- og kulturkomite om Regjeringens stortingsmelding om NRKs rammevilkår og mediemangfoldet i Norge. På løpende bånd leverte alle slags berørte organisasjoner sine ti minutters partsinnlegg, som for det meste besto av velkjente synspunkter. Det var ikke tid til å svare på spørsmål eller diskusjon, egentlig en litt meningsløs forestilling.

Bortsett fra TV2-sjef Olav T. Sandnes som benyttet anledningen til å sette ned foten: Hvis ikke politikerne bedrer rammevilkårene for kanalen (momsfritak og kompensasjoner for drift fra Bergen etc.) vil det kunne bety slutten for kommersiell allmennkringkasting i Norge. Et farvel til nyheter og andre samfunnsnyttige formål.

TV2-sjefen lot den blodferske dekningen av terroranslagene i Paris illustrere sitt ultimatum. NRK har fått kraftig kritikk for at kanalen lot seg slå ned i støvlene av TV2 i de første dramatiske timene. Men jeg stiller meg ikke uten videre opp i hylekoret av kritikere, for vi fikk i grunnen servert de substansielle og verifiserte informasjoner etter hvert som de var gryteferdige. Jeg er lei krigen mellom kanalene ved slike dramatiske hendelser som time etter time går ut på å ha en hær av standup’ere stående i anonyme bakgater og rapportere om ingenting utover de rene spekulasjoner.

Jeg har nylig lest den nederlandske utredningen om medielandskapet i år 2025. Her skisseres fire ulike fremtidsscenarier, og felles for dem er at de ikke rommer plass for særlig mer enn én allmennkringkaster. Og det er en allmennkringkaster som ikke har plass til sport og underholdning. I 2025 har ikke allmennkringkasteren finansiering til annet enn nyheter, dokumentar og kultur.

Også i Norge kommer finansieringen av NRK til å bli det store mediepolitiske spørsmålet. NRK-lisensens fremtid skal vurderes av et eget utredningsutvalg. Arbeiderpartiets medieutvalg foreslår at NRKs rammevilkår skal settes mer langsiktig for fire år av gangen, på grunnlag av en egen melding til Stortinget. Jeg synes det er et godt forslag, som også vil gjøre tilværelsen mer forutsigbar for kringkastingssjefen. Når det gjelder NRK-lisensen er det vanskelig å se for seg en ordning som ikke omfatter alle brukere uavhengig av plattformer.

Det ser også ut til å gå mot politisk oppslutning om mindre detaljregulering av NRK gjennom plakat og vedtekter. Regjeringen vil barbere NRK-plakaten ned fra 36 til 12 punkter. Forslaget om å pålegge NRK et større ansvar for mediemangfoldet, gjennom aktivt å vurdere konsekvenser for kommersielle aktører, ser også ut til å bli godt mottatt. Thor Gjermund Eriksen har politisk gehør nok til å oppfatte alt dette. Det er neppe tilfeldig at NRK inviterer hele mediebransjen til mangfoldseminar i Store Studio på Marienlyst kommende onsdag.

Parallelt foregår debatten om BBCs rammevilkår i Storbritannia, og det kan være interessant å se NRKs utfordringer i lys av denne. Onsdag i forrige uke presenterte BBC kostnadskutt på nesten 2 milliarder kroner for å dekke inn tapte inntekter som følge av smutthull i ordningen med kringkastingslisens. Tapet fremkommer som følge av at stadig flere briter ser BBCs programmer enkeltvis på mobiler og nettbrett og selskapets nye internettplayer. Til våren må BBC presentere kutt på ytterligere 7, 2 milliarder kroner for årene frem til 2022.

De umiddelbare effektiviseringskravene er knalltøffe. 1000 stillinger forsvinner, særlig støttefunksjoner og mellomledere. Nesten 500 millioner kroner skal spares inn på sportsrettigheter. Satsingen på kvalitetsdrama, som f. eks. Downton Abbey opprettholdes, mens det blir mindre penger til komedieserier og underholdningsshow som The Voice. Det er verdt å merke seg at BBC Online må kutte over 150 millioner allerede neste år.

Denne utviklingen vil heller ikke unngå  norske politikeres – og kringkastingssjefens – oppmerksomhet.

Widveys kringkasting

MAKT I FOLDEDE HENDER: Regjeringens stortingsmelding heter «Open og opplyst – Allmennkringkasting og mediemangfold». Mye tyder på at småpartier som Kristelig Folkeparti blir tungen på vektskålen i oppgjøret mellom kulturminister Thorhild Widvey og NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: HEIKO JUNGE, NTB/Scanpix.

MAKT I FOLDEDE HENDER: Regjeringens stortingsmelding heter «Open og opplyst – Allmennkringkasting og mediemangfold». Mye tyder på at småpartier som Kristelig Folkeparti blir tungen på vektskålen i oppgjøret mellom kulturminister Thorhild Widvey og NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: HEIKO JUNGE, NTB/Scanpix.

Lampene slukkes i studioene til Trond Giskes NRK. Nå er det kulturminister Thorhild Widvey som kaster omkring seg med nye spilleregler for det mektige, statsfinansierte mediehuset på Marienlyst. Det skal bli nye krav til effektivitet og mangfold.

Allmenn-kringkastings-meldingen til Stortinget, som ble presentert på fredag, kommer ikke til å hindre NRK-elefanten fra å rave rundt i den skjøre porselensbutikken som Medie-Norge etter hvert har utviklet seg til å bli. Den kommer heller ikke til å fjerne trusselen mot medienes finansiering som reises fra internasjonale giganter som Facebook og Google. Men den sender i hvert fall noen tydelige signaler til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen om å holde fingrene fra fatet.

Her er det noe for enhver som har engasjert seg i debatten om rammene for NRKs virksomhet. Stortingsmeldingen virker balansert og har gode forutsetninger for å bli et moderne kompromiss, selv om den ikke løser problemet med en statsfinansiert nettavis som opptrer i et kommersielt, privat marked.

Kulturministeren har lyttet til de politikere og professorer som betoner at man foreløpig ikke har sett de negative konsekvensene for private medieforetak av at NRK satser store ressurser på å utvikle en nettavis. Det er selvsagt skuffende, ettersom deres svake analyse må bero på manglende yrkeserfaring fra markeder med beinhard konkurranse, og hvor det er stor forskjell på bruken av gratis og betalt innhold. De negative konsekvensene av dette ser man ikke før de lokale og regionale nettaviser i større grad må ta betalt for sitt innhold.

Det er likevel positivt at Regjeringen vil følge utviklingen nøye på dette område, og pålegger NRK er tungt, selvstendig ansvar for ikke å opptre slik at det truer mediemangfoldet i Norge. Over sommeren skal det nedsettes et eget mediemangfoldsutvalg som skal sette opp Statens målsettinger for et bredt nyhets- og aktualitetstilbud i mediene. Utvalget skal også se på allmennkringkasternes rolle og vurdere bruken av økonomiske virkemidler som produksjonstilskudd og kringkastingsavgiften. Thor Gjermund Eriksen vil derfor gjøre klokt i å begrense NRK-stabens ambisjoner om nettaviser i direkte konkurranse med de private.

Det er også positivt at Regjeringen vil skrive om Trond Giskes omfattende og svært detaljerte NRK-plakat, og i stedet gi den et enklere og mer overordnet innhold. Denne plakaten har også i realiteten gitt NRK en ubenyttet rett til å annonsefinansiere sin nettavis og bruke inntekter fra kommersielle tjenester til å finansiere sin virksomhet som allmennkringkaster. Nå slår meldingen fast at NRK ikke skal utvikle kommersielle tjenester, helt uavhengig av det øvrige redaksjonelle innhold.

Men det må også gjøres noe med NRKs vedtekter. Disse er i dag i høy grad likelydende med NRK-plakaten. Jeg hadde også forventet at Regjeringen ville foreslå et sterkere skille mellom eier- og tilsynsoppgavene for NRK, f.eks. gjennom å overføre eierskapet til Næringsdepartementet. Nå ser det ut til at man likevel vil fortsette å ha alt i samme skuff.

Stortingsmeldingen er tydelig på at NRKs rikholdige arkivmateriale skal stilles lettere til disposisjon for andre medier. Og man vil etablere krav om minst 40 prosent ekstern programproduksjon. Dette er jeg skeptisk til fordi det kan føre til mindre redaksjonell styring og gjødsle skogen av eks-medarbeidere som etablerer seg som frittstående hoffleverandører til NRK

Hverken NRK eller TV2 har fått de langsiktige avklaringer for sin finansiering som man har ønsket seg. Fremtidens finansiering av NRK skyves ut til et ekspertutvalg som skal vurdere lisensfinansieringen opp mot andre alternativer. Regjeringen sier likevel at den vil sette langt sterkere krav til effektivisering av virksomheten. Dermed gjenstår det å se om NRK vil fortsette å pøse ut penger på lettbent underholdning, og heller stramme inn på de ressurser som brukes på selve samfunnsoppdraget.

Kulturministeren ønsker å sikre en ny avtale for en kommersiell allmennkringkaster, som f. eks. TV2, men det er uklart i hvilken grad Staten vil kompensere for ekstra utgifter i hundremillionersklassen ved å ha hovedkvarteret i Bergen. Det vil bli spennende å se hvordan TV2 vil respondere på dette utspillet. TV2 har 950 ansatte og jeg mistenker at det ikke utelukkende er produksjonsmessige årsaker til at nesten halvparten av dem befinner seg i Oslo. Og til at ledelsen til enhver tid befinner seg et sted over Hardangervidda. Kanalen bruker årlig ti millioner kroner på flybilletter mellom Oslo og Bergen – og retur.

Hvor alt dette ender, ser paradoksalt nok ut til å være opp til Kristelig Folkeparti, som tungen på vektskålen. Det skulle borge for at den kristne kulturarv fortsatt i høy grad vil prege søndagen i NRK. Og fredagsbønnen blir neppe sendt LIVE på TV2, den heller.

*)Artikkelforfatteren har ledet et utvalg i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som leverte innspill om rammer for NRKs virksomhet til Kulturdepartementet.

NRK – et realityshow

KONKURRENTER:  Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (t.v.) har virkelig lagt seg i selen for å konkurrere om de mest attraktive seere og lyttere for reklamemarkedet – og samtidig med private nettaviser. Her i samtale med TV2-sjef Olav T. Sandnes og Tryggve Rønningen i P4, under Kulturdepartementets mediehøring før påske. Foto: TOR G. STENERSEN, Aftenposten.

KONKURRENTER: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (t.v.) har virkelig lagt seg i selen for å konkurrere om de mest attraktive seere og lyttere for reklamemarkedet – og samtidig med private nettaviser. Her i samtale med TV2-sjef Olav T. Sandnes og Tryggve Rønningen i P4, under Kulturdepartementets mediehøring før påske. Foto: TOR G. STENERSEN, Aftenposten.

NRK satser hardere på reality-konsepter i beste sendetid. Samtidig som statskringkasteren rekrutterer nye deltagere til det rådyre «Anno», kuttes kostnader til nyheter og aktualiteter. Aktuelt på NRK2 skal legges ned og erstattes med et mer ungdommelig reality-inspirert konsept.

Distriktstillinger skal inndras og manglende økning av den statlige lisensinntekten kompenseres med kutt i 300 millionersklassen, som påstås å ramme bl.a. undersøkende journalistikk.

Dette er virkeligheten i NRK Anno 2015. I et år hvor statskringkasteren presenterer regnskaper med en inntektsside på svimlende 5, 435 milliarder kroner. Bemanningen ble i fjor redusert med 90 årsverk, men ved utgangen av 2014 huser NRK fortsatt 3612 årsverk. Det er hinsides fantasien til ethvert privatfinansiert mediehus.

Over to millioner nordmenn betaler sin lisensavgift på 2 729 kroner i 2015. Og i følge NRKs egne undersøkelser gjør tre fjerdedeler av oss denne øvelsen med glede og i takknemlighet over det brede og gode programtilbudet (!).

Men det hviler en skjebnehånd over lisensfinansieringen denne våren. I Kulturdepartementet jobbes det på spreng med stortingsmeldingen om NRKs rammer, og blant spørsmålene som drøftes her er alternative finansieringsformer. I stadig flere europeiske land erkjenner man nå at statlige lisensavgifter lever på lånt tid, og at det er behov for nytenkning rundt finansieringen av statlige allmennkringkastere.

I Sverige har Kulturutskottet i Riksdagen blitt enig om å utrede en ny finansieringsmodell for Public Service ettersom man ikke lenger trenger et TV-apparat for å kunne se på SVTs sendinger. Det skal være en «teknologinøytral og solidarisk» avgift, som kreves inn av skattemyndighetene. Innretningen skal likevel fungere slik at SVTs inntekter ikke blir gjenstand for en årlig politisk forhandling. Ordningen er tenkt innført fra 2020.

Et annet sentralt spørsmål er i hvilken grad NRK skal få anledning til å bruke sine enorme inntekter til videreutvikling av sine avislignende innholdstilbud på nettet, i konkurranse med privatfinansierte nettaviser i nasjonale, regionale og lokale markeder. I løpet av denne vinteren er det overlevert et stort antall utredninger til Kulturdepartementet, som grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen.

I løpet av påsken har jeg «hygget meg» med å lese den 140 sider lange rapporten fra Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF), et fagmiljø tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen. I følge rapporten er det liten grunn til å tro at nrk.no sin tilstedeværelse i markedet legger vesentlige begrensninger på andre nasjonale nettavisers mulighet for å ta betalt fra brukere på nettet. Forskerne mener også at NRK sine regionale nett-tjenester dekker et annet behov enn det som typiske lokale nettaviser gjør.

Utredningen baserer seg på undersøkelser og analyser av mediemarkedene i Sogn og Fjordane og Trøndelag, to høyst ulike markeder sett med økonomenes øyne. Konklusjonen synes å være at NRKs tilstedeværelse i markedet er positiv så lenge den bidrar til å utvide tilbudet for publikum. Altså skaper økt mangfold.

Det bekymrer heller ikke forskerne at NRK gis rom for å lansere nye nettbaserte tjenester som yr.no, ut.no og «Ytring». Rapporten går langt i å antyde at svaret på utfordringene er at private medieaktører må skjerpe seg og at de kan øke sin innovasjonskraft uforstyrret av NRK – både når det gjelder nyheter og tjenester. Dette vil i seg selv kunne styrke tilbudet overfor publikum – altså øke mangfoldet.

Jeg tror derimot at lokalaviser som Firda i Sogn og Fjordane og regionaviser som Adresseavisen i Trøndelag har all mulig grunn til å være bekymret. Det er oppsiktsvekkende at forskere med tilknytning til Norges Handelshøyskole nesten ikke benytter seg av ord som «lønnsomhet» i sine betraktninger. Lønnsomhet er helt nødvendig for å levere nyhetsjournalistikk av høy kvalitet og utvikle nye tjenester.

Det kan virke som om forskerne har tatt et nærmest ideologisk utgangspunkt: Statsfinansierte medier er å betrakte som et absolutt gode, som kan suppleres og for så vidt utvides gjennom privat medievirksomhet. I vår tid er sosialøkonomi og sosialdemokrati blitt nærmest synonyme begreper.

Det kan jo nesten virke som en befrielse at NRK-ledelsen benytter sin redaksjonelle uavhengighet til å kutte i nyheter og aktualiteter når virkeligheten slår inn over dem. Men det ville kanskje være langt billigere å sende livet på Marienlyst LIVE som et reality-show. Jeg har frekkhetens nådegave til å antyde at det kunne bli ganske underholdende sakte-TV.

 

* Artikkelforfatteren er styremedlem i Mediebedriftenes Landsforening og flere norske regionaviser.

Å tirre en elefant

NYHETSPORTAL: BBC regionale nyhetssider med "BBC Local Live" er en interessant modell for NRK

NYHETSPORTAL: BBC regionale nyhetssider med «BBC Local Live» er en interessant modell for NRK

Det er ikke risikofritt å erte på seg elefanten. Det svære, mektige dyret ser fredelig ut der det rager over savannens høye gress og busker, men blir du for nærgående kan elefanten gå til motangrep. Kringkastingssjefen liker ikke å bli beskrevet som elefanten i porselensbutikken.

Thor Gjermund Eriksen har de siste to ukene karakterisert meg som vulgær og uetterrettelig. I en takkformatentale til Oslo Redaktørforening på Hotell Bristol forrige mandag, ble jeg fem ganger omtalt ved navns nevnelse. I en takkformatentale! Det er ganske flatterende, og faktisk litt morsomt.

Et utvalg i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har satt NRKs rammebetingelser på dagsorden denne høsten. Spørsmålet er hvilken rolle Statens Medier kan spille i et konkurranseutsatt privat mediemarked, så lenge NRK er finansiert gjennom en tvungen lisensavgift for alle som eier et TV-apparat.

Utvalgets rapport har satt en liten hær av kommunikasjonsmedarbeidere og rådgivere på Marienlyst i bevegelse. I følge kringkastingssjefen farer det bredt sammensatte utvalget med vås og usannheter. – Elefantene er Google, Facebook og Netflix. Jeg er Dumbo, sier Eriksen.

Problemet er at Dumbo har så store ører at han kan fly med dem..

Det siste to ukene har jeg hatt gleden av å presentere utvalgets synspunkter for kulturministeren,Thorhild Widvey, Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg og regjeringspartienes fraksjon i Stortingets Familie- og kulturkomitè (Høyre og Frp). Mottagelsen har stort sett vært positiv. Alle ser at det er et behov for å diskutere NRK-plakatens innhold og statsinstitusjonens vedtekter.

Ap-utvalget er naturlig nok mer skeptisk til å svekke NRKs posisjoner, men også dette utvalget består av erfarne mediefolk som ser faren for konkurransevridende effekter mot nettsatsingene til lokale og regionale mediebedrifter.

Både Ap-utvalget og regjeringspartiene ber MBL komme med dokumentasjon på at NRK truer de lokale og regionale mediehusene. NRK produserer tallmateriale og vurderinger på løpende bånd som skal vise at dette ikke er tilfelle. Men poenget er ikke nåtidsbildet. Spørsmålet er hva som skjer når lokale og regionale nettaviser tar betaling for sine tjenester, mens NRK opprettholder og kanskje forsterker et lignende innholdstilbud som er gratis fordi det er finansiert gjennom en offentlig avgift.

Dagens rammevilkår gir NRK et carte blanche til å gjøre som man vil i mediemarkedet. Denne situasjonen må politikerne gjøre noe med. I et demokratisk samfunn må regulering til for å skape en sunn balanse mellom offentlig og privat finansiert medievirksomhet.

Debatten er heller ikke unik for Norges del. I mange europeiske land drøftes disse problemene, som trer tydeligere fram i den digitale transformasjonen. Ikke minst i Storbritannia, hvor BBC kjemper for en uinnskrenket fornyelse av sitt charter og lisensavgiften. Fornyelsen skal gjelde fra 2016 og forhandlingene med Regjeringen skal starte etter parlamentsvalget i mai. BBC håper nok på regjeringsskifte, for ved forrige fornyelse i 2010 måtte man forplikte seg til å gjennomføre omfattende effektiviseringstiltak i størrelsesorden sju milliarder kroner.

BBC er under sterkt press fra politikerne, hvor stadig flere ønsker å erstatte lisensordningen med en frivillig abonnementsordning. I sitt tradisjonelle julebudskap til britiske pressekolleger, ba BBCs TV-sjef Danny Cohen i forrige uke om mer forståelse og vennskap fra sine privateide konkurrenter.

– BBC er et flott britisk selskap, ikke et regjeringsdepartement, sa Cohen. Et mindre og svakere BBC vil samtidig svekke mangfoldet og hele det kreative miljøet. BBC utgjør hele Storbritannias kreative risikokapital, lød melodien under statskringkasterens julecocktail- selskap i London.

BBC er en viktig rollemodell for NRK, som stadig henter inspirasjon til å bevare sin samfunnsrolle derfra. Herfra kommer også ideen om å etablere regionale nyhetsportaler på nettet, hvor man samler bidrag fra- og lenker til private lokale medier og mikser det sammen med sitt eget i «BBC Local Live». Tanken er å samarbeide med lokale medier om dekningen av politikk og begivenheter. BBC vil i tillegg kjøpe mer innhold fra lokale TV-selskaper.

Også NRK ønsker å utvikle et bedre samarbeid med lokale mediehus, bl.a. gjennom dekningen av kommunevalg og lokale arrangementer. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres på en måte som sikrer mediemangfoldet og uten at NRKs medieportaler gjør private medier til underbruk og indirekte innholdsleverandører.

****

*) Artikkelforfatteren er medlem av MBLs hovedstyre og styreleder i mediekonsernet Polaris.

Folkets røst?

Av kringkastingssjef THOR GJERMUND ERIKSEN

Det er ikke pent å ta mannen i stedet for ballen. Men når Bernt Olufsen debatterer NRK, er begge deler like interessant.

Da VGs tidligere sjefredaktør i sin VG-spalte sist mandag uttrykte bekymring for at andre medieledere bare forfølger egne interesser i den mediepolitiske debatten, singlet det i glasshus. Olufsen er nemlig selv en aktør og ikke bare en forhenværende redaktør. Han deltar i debatten om regjeringens mediepolitikk på vegne av Schibsted og som leder av Mediebedriftenes landsforenings utvalg som skal uttale seg om NRKs rammebetingelser.

Jeg ønsker all debatt om NRK velkommen, også Bernt Olufsens bidrag. Dette har blant annet har vært at NRK hadde passet inn i Putins Russland og at NRKs oppdrag og finansiering må begrenses. Mandag karakteriserte han undertegnede som Agent 007 og NRK som elefant i glassbutikken. Og han beskyldte NRK for drap. På lokalaviser.

Som mediekommentator Sven Egil Omdal har påpekt, er det likevel et problem når konkurrentene til NRK vil ha et svakere NRK, mens debatten i liten grad preges av brukerne av NRK – som er oss alle. Når noen tar til orde for at NRK skal være «litt for noen av og til», vil resultatet bli at vi ikke lenger er et felles gode som samler folket.

Olufsen er bekymret for at NRK hindrer det lokale avismangfoldet i et digitalt marked der «alt blir likt og noe er gratis». Virkeligheten er motsatt: Et pågående forskningsprosjekt i Bergen (Sjøvaag, Stavelin, Moe), viser at NRKS tilbud på nett likner mindre på de andre nettavisene (enn i 2009) og mer på en portal til en allmennkringkaster.

Jeg deler Olufsens bekymring for norske lokalaviser. Men det er tapte inntekter fra annonsørene som er problemet deres, ikke posisjonen hos leserne. De fleste lokalavisredaktørene Olufsen skyver foran seg, mener dessuten at det finnes langt viktigere tiltak for å løse utfordringene deres enn å svekke NRK.

Olufsen skriver dessuten selv i en avis som nettopp har lansert en TV-kanal. Slik formulerte Morgenbladets Espen Hauglid VG-TV-paradokset: «Ved neste revisjon av NRKs retningslinjer vil (Torry) Pedersen da kunne argumentere kraftfullt for at også NRKs TV-sendinger konkurrerer på urimelig vis med de private mediene.»

Det er grunn til å gratulere VG med TV-kanalen sin, selv om NRK og TV2 får mer konkurranse. Men det blir da både tilbakeskuende og paradoksalt når Olufsen problematiserer at NRK driver digital utvikling. Skal NRK utføre sitt oppdrag, må vi være der folk er og journalistikken foregår.

Det er underlig å bli utpekt som elefanten i mediemarkedet, når virkeligheten er at alle medier møter konkurransen fra de globale mammutene Facebook, Netflix og Google. I møte med slike globale giganter er det viktigere enn noen gang at NRK klarer å møte konkurransen og bidra til å bevare norsk språk, demokrati og kultur.

Licence to kill?

SVINGER TAKTSTOKKEN: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen forvalter et budsjett på over 5 milliarder årlig. Av dette går ca 100 millioner til driften av Kringkastingsorkesteret KORK. Foto: ROGER NEUMANN

SVINGER TAKTSTOKKEN: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen forvalter et budsjett på over 5 milliarder årlig. Av dette går ca 100 millioner til driften av Kringkastingsorkesteret KORK.
Foto: ROGER NEUMANN

BERGEN (VG) – Det er fristende å låne tittelen fra den 16. James Bond-filmen i en beskrivelse av NRKs rolle i det norske mediemarkedet. Kan den statlige lisensfinansieringen på sikt innebære retten til å drepe de privateide lokale og regionale mediehus?

For forbrukerne kan valget bli enkelt når man står overfor nettaviser som krever betaling eller en gratis nettavis fra NRK, som allerede er finansiert av kringkastingslisensen. Når de ulike medieformene som tekst, lyd og bilde smelter sammen i ett digitalt format vil dette bli utfordringen.

I forrige uke gikk startskuddet for medieselskapene som ønsker å påvirke Regjeringens arbeid med en mer moderne regulering av NRKs rammevilkår. Alle medietoppene møtte til seminar om allmennkringkasterrollen på Norges Handelshøyskole (NHH). Både myndigheter og politikere var rikt representert, i tillegg til noen av Norges fremste eksperter på konkurranse og økonomi.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen fremstår ikke akkurat som noen ny agent 007, men så var det også Timothy Dalton som spilte rollen i «Med rett til å drepe». Han fikk som kjent sparken etter to filmer. Poenget er imidlertid at kringkastingssjefen har rett til å drepe hvis han benytter seg av mandatet som politikerne har definert for NRK. Derfor er det så viktig at NRK-plakaten begraves og NRKs vedtekter moderniseres.

For den private del av mediebransjen er det maktpåliggende at politikerne også definerer et ansvar hos NRK for å bidra til sunn konkurranse i mediemarkedet. Hvis statlig innkrevde penger flommer inn i markedet vil dette ikke være tilfelle.

Både NRK og TV2 fikk presentert nye rapporter på NHH-seminaret. TV2 har fått professor Trond Bjørnenak til å vurdere kostnaden for TV2 ved å ta på seg allmennkringkasteroppdraget. Driftsmarginen i TV2 har gått fra 20 til svake 7 prosent på 13 år. De tre siste årene har lønnsveksten i kanalen vært sterkere enn inntektsveksten. Det koster dyrt å levere nyheter og ha hovedkontor i Bergen.

Konkurrenten TV Norge, som eies av SBS Discovery, har droppet nyhetsproduksjonen og satser i stedet på humor. Kanalen når med det en driftsmargin på 20 prosent og sjefen, Harald Strømme, kan le hele veien til banken. For allmennkringkastere som TV2 og NRK er det ikke aktuelt å slutte med nyhetsproduksjonen. For TV2 er det nå viktig å komme inn under det samme momsregime som andre leverandører av samfunnsnyttig journalistikk skal leve under – nemlig digital nullmoms eller lavmoms.

NRK har engasjert analyseselskapet Oslo Economics til å vurdere hva som egentlig skjer hvis politikerne «struper» statens kringkaster. Thor Gjermund Eriksens hovedpoeng er at NRK må forbli en arena for felles opplevelser i Norge. Dette krever et bredt og populært innholdstilbud, og at NRK har full frihet til å flytte sitt innhold dit hvor folk flest flytter seg. De nye rammevilkårene må ha et positivt innhold, og ikke bare romme begrensninger.

Asbjørn Englund i Oslo Economics poengterer at begrensninger i NRKs brede tilbud, også vil ramme oppslutningen om de smale programmer. Dette skyldes såkalte «lead-in-effekter» hvor smale program «arver» opptil 50 prosent ekstra seere fra populære programmer.

Thor Gjermund Eriksen bedyrer at NRK fortsatt vil ta sin del av ansvaret for at vi skal ha mangfold i den norske mediefloraen. «Vi har ingen planer om å ta lokalavisenes posisjon i markedet», sier han.

TV2-sjefen, Alf Hildrum, er ikke like sikker. I likhet med Eriksen er han tidligere sjef for A-pressen (nå Amedia), Norges største lokalaviskonsern. På avisenes vegne er han dypt bekymret over nettsatsingen til NRK:

– Hvis alt er likt og noe er gratis, så har vi et problem. Dette var noe av det første vi lærte her ved NHH, sier siviløkonomen og presseveteranen Hildrum.

Thor Gjermund Eriksen sier derimot: « Det regionale nivået tror jeg blir viktig for NRK.»

Tydeligere kan neppe utfordringen formuleres for regionavisene. Allerede neste dag stiller jeg på styremøte i en av dem, Bergens Tidende. På dagsorden står nye kostnadskutt på 20 millioner kroner neste år. Redaksjonen skal omstilles til å bli en digital organisasjon som også utgir papiravis. Journalistene tilbys sluttpakker.

Det er litt av en kontrast: Det nye statsbudsjettet innebærer at NRK kanskje må kutte kostnader med 3 prosent. Private aktører i mediemarkedet må tilpasse seg fall i reklameinntekter på 15 prosent i løpet av et år.

I dette bildet er Thor Gjermund Eriksen kanskje ikke agent 007. Han er en elefant i rommet med snabelen trygt begravet i statens finanser og bare han vifter med de store ørene sine vil han knuse porselen. Det siste uttrykket lånt fra mediekommentator Andreas Wiese som forrige uke sluttet i Dagbladet – han også.

Gjest i løvens hule

DET HVITE HUS: NRKs hovedkvarter på Marienlyst inneholder "Noe for alle. Alltid". Nå skal skal rammene for statlig medievirksomhet gjennomgås kritisk. Foto: MAGNAR KIRKNES

DET HVITE HUS: NRKs hovedkvarter på Marienlyst inneholder «Noe for alle. Alltid». Nå skal skal rammene for statlig medievirksomhet gjennomgås kritisk. Foto: MAGNAR KIRKNES

MARIENLYST (VG) – Jeg følte meg som en gjest i løvens hule. Omgitt av 500 NRK-ansatte skulle jeg begrunne behovet for å snevre inn statens rolle som kringkaster. Forklare hvorfor det er et demokratisk problem at statlig virksomhet okkuperer rom og behov i samfunnet som privat, kommersiell virksomhet kan fylle på en utmerket måte.

Sist torsdag var jeg invitert til debatt på NRKs årlige fagdag om Regjeringens bebudede stortingsmelding om rammer og finansiering av Statens kringkastingsvirksomhet. Problemet var at tilhørerne ikke betrakter seg som statsansatte, men som uavhengige og kritiske utøvere av samfunnsnyttig journalistikk.

NRK nyter en usedvanlig sterk og populær posisjon i Norges befolkning. Til og med den økende tvangsfinansiering gjennom lisensavgiften nyter oppsiktsvekkende bred støtte i Norge. Ikke blant ungdommen riktignok, men hos det alderstegne norske TV- og radiopublikum.

Likevel dreier debatten seg om hvilken rolle Statens Medier skal spille i vårt stadig mer digitale samfunn i det 21. århundre. Den rollen er i dag noe ganske annet enn i 1930-årene eller i etterkrigstiden fram mot 1980-årene.

Den prinsipielle begrunnelse for Statens Medier i dag må være knyttet til at NRK dekker et behov som private aktører ellers ikke kan eller vil fylle. Dette synspunktet står i skarp kontrast til NRK-ledelsen og rødgrønne politikeres oppfatning av at NRK skal levere «Noe for alle. Alltid». Den eksisterende ramme for NRKs virksomhet er så vid at den statlige medieinstitusjonen i praksis kan gjøre akkurat som den selv vil.

Derfor er det et sterkt behov for å definere allmennkringkasterbegrepet og NRK-plakaten på nytt. Dette har igjen nær sammenheng med finansieringsmodellen for Statens Medier. Hvis tvungen lisensavgift skal forsvares i fremtiden må rammen for NRKs virksomhet trimmes. Hvis NRK skal være noe for alle – alltid, bør virksomheten privatiseres. Det siste er neppe et sannsynlig resultat av debatten.

Allerede neste uke er medietoppene i Norge invitert av kulturministeren til å levere sine første innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om NRKs virksomhet. I Norge har vi et styringssystem for Statens Medier som selv Vladimir Putin kunne være stolt av. Kulturministeren er både premissleverandør for mediepolitikken og generalforsamling for NRK. Mye taler for at driftsansvaret bør legges til et annet departement, f. eks. Næringsdepartementet.

Selv leder jeg et utvalg i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som skal levere forslag til uttalelse overfor de som arbeider med stortingsmeldingen. I MBL er vi bekymret over at NRK vil bruke lisensen til å finansiere gratis nettaviser i konkurranse med de betalte nettavisene til lokale og regionale mediehus over hele Norge. I dag ser vi helt tydelige tegn til at NRK ønsker å gjøre dette, og det er fullstendig uakseptabelt at Staten bidrar til finansieringen av slik konkurranse.

De aller fleste europeiske land har vedtatt klare begrensninger for statlig intervensjon i mediemarkedet på denne måten. I Tyskland er det etablert lovgivning som skal hindre lisensfinansiert kringkasting fra å etablere «presselignende tilbud». Sjefen for Sveriges Radio, Cilla Benkö, opplyste under NRKs fagdag at deres nettsted utelukkende lenker til avishusenes innhold, slik at annonseinntektene forblir hos de originale innholdsprodusentene. En slik tanke har hittil virket helt fremmed for NRK.

Mens norske lokale og regionale mediehus tvinges til omfattende kostnadskutt, effektivisering og nedbemanning, har NRK est i størrelse som en gjærbolledeig i sommervarmen. NRK har de siste åtte årene økt antall ansatte med over 400 medarbeidere, mange av dem i de nettbaserte tjenestene. Få statlige kringkastere i Europa kan vise til en like sterk økning av lisensinntektene som NRK i samme periode. Snart har NRK flere medlemmer av Norsk Journalistlag enn både Schibsted og Amedia til sammen.

Rett nok utfordres både NRK og avishusene av globale markedskrefter med Google og Facebook i spissen. Men norske avishus, som ønsker å utvikle betalte digitale nyhetstjenester, risikerer å havne i en dobbel skvis – mellom statsfinansierte og googlifiserte nettsatsinger. Det kan vi ikke risikere.

Det populære NRK står for kvalitet og troverdighet i det norske medielandskapet, men er på lengere sikt helt avhengig av demokratisk legitimitet. Journalister på statslønn bør også innse dette, og NRKs ledelse bør se behovet for at vi i Norge får et bredt mediepolitisk forlik som gir langsiktig spillerom for både offentlig og privat finansiert journalistikk.

Som takk for dette bidraget til debatten på fagdagen fikk jeg en digital radio. Endelig et fornuftig digitalt utspill fra NRKs side.

Thor vs. Thorhild

I FORSVARSPOSISJON: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: FRODE HANSEN

I FORSVARSPOSISJON: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: FRODE HANSEN

Spillet om NRKs fremtid er i full gang, og jeg sanser at forholdet mellom kulturminister Thorhild Widvey og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen vil bli kjøligere og kjøligere for hver dag som går.

Det lå ingen vårstemning i luften da de to deltok i en debatt-frokost i regi av tenketanken Civita  på Cafè Christiania før helgen.  I løpet av våren starter arbeidet med en ny stortingsmelding som skal drøfte de fremtidige rammevilkårene for statlig kringkasting i Norge. Stortingsmeldingen skal fremlegges allerede om et år.

Kulturministeren ønsker seg en modernisering av mediepolitikken, og beskriver tre hovedelementer i arbeidet:

1)      NRKs finansiering. Lisensmodellen skal evalueres kritisk og andre finansieringsmodeller vurderes nærmere. Widvey nevner husstandsavgift og skatt som alternative finansieringskilder. Vi må

GÅR TIL ANGREP: Kulturminister Thorhild Widvey. Foto: MORTEN RAKKE

GÅR TIL ANGREP: Kulturminister Thorhild Widvey. Foto: MORTEN RAKKE

forberede NRK på en tid hvor folk ikke lenger har TV-apparat, men ser og lytter via andre dingser.

2)      NRKs handlingsrom. Det skal settes nye og tydelige grenser for allmennkringkasterens kommersielle virksomhet. Og defineres klart hva NRK skal ha et særlig ansvar for.

3)      NRKs bruk av eksterne produsenter. Kulturministeren mer enn antyder at andelen av innhold som kommer fra miljøer utenfor NRK, bør økes.

Thorhild Widvey er krystallklar på at hun ønsker en kritisk gjennomgang av hva som skal være kjernen i NRKs virksomhet. Verken vedtekter eller NRK-plakaten er fredet. Det er gått syv år siden siste stortingsmelding om NRK og den påfølgende revisjon av plakaten. Meldingen bar tittelen «Noe for alle. Alltid». Arbeidet resulterte i en blanco-fullmakt til kringkastingssjefen. Han kan gjøre alt stort sett som han vil. Onde medietunger vil ha det til at kulturminister Trond Giske i realiteten lot NRK skrive det meste av innholdet selv.

For hver gang jeg hører kulturministeren nå, oppfatter jeg at hun blir stadig mer bevisst risikoen for at statsfinansiert virksomhet på nettet skal forstyrre fri konkurranse i mediemarkedet. At lokale og regionale mediers ønske om å få betalt for nyheter skal bli kvalt av NRKs gratistjenester på nett. At NRK utfordrer mangfoldet i norske medier. Med sine 1750 redaksjonelle medarbeidere har NRK nesten like mange som Amedia og Schibsted til sammen.

Dette lyder selvsagt ikke som søt musikk i Thor Gjermund Eriksens P15-ører. Kringkastingssjefen mener at NRKs brede fullmakter er med på å sikre mediemangfoldet i Norge. Vi lever i en tid hvor Netflix har mer enn en million brukere i Norge og hvor Google og Facebook støvsuger annonsemarkedet for 2,5 milliarder kroner årlig.

– NRK har aldri i sin historie vært mindre dominerende enn nå, og har aldri hatt flere konkurrenter, sier Eriksen. Som et retorisk poeng nevner han at Norge sammen med Vatikanstaten er de land hvor statskringkasteren tar ut minst inntekter fra det kommersielle markedet. Så la oss for all del ikke bli mer katolske enn Paven!

Thor Gjermund Eriksen viser gjerne til den folkelige støtte til at NRK skal ha et bredt og populært innhold, og han lyder nesten som en retorisk kopi av Arbeiderpartiets Martin Kolberg når han poengterer de tre viktigste tingene for NRK:

– Det er uavhengighet. Uavhengighet. Og uavhengighet.

Dermed etterlater han også inntrykket av at han vil møte kulturministerens reformiver med en henvisning til redaktørplakaten: Det er NRKs ansvarlige redaktør som bestemmer hva slags innhold som skal formidles. Siden 2009 at vi hatt Loven om redaksjonell fridom som sikrer redaktørens suverene rett på dette område.

Her kan man ane sporen til en kjøligere atmosfære mellom Thor og Thorhild. Men kulturministeren er også NRKs generalforsamling og fastsetter rammene for NRKs virksomhet. Enhver redaktør som ikke kan operere i henhold til eierstyrte rammer må finne seg noe annet å gjøre.

Det gjenstår likevel å se hvordan kulturdepartementet vil legge opp det praktiske arbeidet med å utforme den nye stortingsmeldingen. Kompetansen på dette området skal  være nokså begrenset.