Når enden er nær

HVITT PÅ SVART: Som papiravisen Daily News indikerer, vil bønn og forkynnelse av helvetes ild vil heller ikke hjelpe mediebransjen. Her er det hyklerske politikere som får unngjelde etter San Bernadino-skytingen.

HVITT PÅ SVART: Som papiravisen Daily News indikerer, vil bønn og forkynnelse av helvetes ild vil heller ikke hjelpe mediebransjen. Her er det hyklerske politikere som får unngjelde etter San Bernadino-skytingen.

Svovelpredikantene gjenoppstår i norske mediehus som befinner seg i helvetes forgård. Avisene trues med helvetes ild og evige pinsler hvis ikke grådige eiere kastes på dør og erstattes av fromme stiftelser eller statsstøtte.

Det er kanskje ikke spesielt oppsiktsvekkende at den siste salven kommer fra Stavanger:

– Avisbransjen går til helvete, skriver journalist og fotograf Jarle Aasland i et engasjert debattinnlegg i Klassekampen og Kampanje i forrige uke. Oppgaven med å finansiere samfunnsnyttig journalistikk er for stor til å overlates til kapitalister hvis eneste mål er å tjene penger, mener han.

Som medarbeider i Stavanger Aftenblad har Aasland de senere år vært vitne til pinefulle kutt og nedbemanning. Bergens Tidende, Dagbladet og VG varsler ytterligere nedbemanning det kommende året. Lokalavisene i Polaris Media og Amedia må trolig også redusere bemanningen med flere hundre personer de nærmeste årene. NRK må kutte mer i nyhetsstaben.

I forrige uke varslet svenske Bonnier at konsernet må redusere kostnadene med to milliarder kroner frem til 2018. Pengene må brukes til å finansiere digital satsing, som skal stå for minst 50 prosent av inntektene i 2018. I Tyskland – Europas største marked for papirmedier – skjer det samme. I forrige uke varslet magasinet Der Spiegel at man vil kvitte seg med en femtedel av de 700 ansatte og innføre brukerbetaling på nettet.

Det er dessverre naivt å tro at frelsen for papirbasert medieindustri i flammer ligger i statsfinansiering og eierskap fra stiftelser. Det er like naivt som å tro at medier kan drives for sparebankbøker og eiendomsverdier. Også stiftelser må drives med fornuftig avkastning. Uten risikovillig, privat kapital og lokalt eierskap vil den usedvanlig rikholdige norske avisfloraen raskt visne hen.

Mediebransjen trenger raskere digital vekst. Jarle Aasland skriver at bransjen «preges av selvbedrag og desperasjon». Er det virkelig noen som tror at video er redningen for de gamle avisene? Det er fortsatt bokstaver og stillbilder vi skal leve av i fremtiden..

BREAKING NEWS: For første gang leverte Snapchat Breaking News til sine brukere.

BREAKING NEWS: For første gang leverte Snapchat Breaking News til sine brukere.

Nei. Ærlig talt. Dette blir som å høre argumentasjonen mot fargefjernsyn og fargebilder i trykte aviser. At nyhetsdekningen oftere skjer i form av levende bilder må da være et kommunikasjonsmessig fremskritt.

Stavanger Aftenblad var tidlig ute med å distribuere sitt innhold via Snapchat. I forrige uke fikk vi demonstrert hvordan Snapchat selv ønsker å utvikle seg som nyhetskanal. Den dødelige skyteepisoden i San Bernadino, USA, ble første «Breaking News»-dekning fra Snapchat gjennom tekstede bilder og videoer fra brukerne. Dette vil vi nok få se mer av i året som kommer.

Det er nå svært viktig å få fart på lokalavisenes digitale utvikling. Norge må for all del unngå samme nedbygging av lokale medier som svenskene har opplevd. I følge årboken til Institutt for mediestudier er 100 lokalredaksjoner nedlagt i Sverige de siste ti årene, i samme periode er antall lokalavisjournalister redusert med 25 prosent. 68 svenske kommuner har nå ingen fast nyhetsredaksjon, som kan overvåke myndigheter og politikere.

Annonseinntekter kan ikke finansiere denne journalistikken alene. Det ser dessverre ikke ut til at 2016 vil bringe sterkere vekst i avisenes digitale annonseinntekter, heller ikke for mobilen. Merkevareannonseringen via desktop/mobil forventes å bli 2,7 milliarder neste år. Den sterkeste veksten forventes å komme i tilknytning til digitale søk. Facebook og Google vil i Norge omsette for 200 millioner mer enn papiravisenes samlede annonseinntekter.

Derfor må vi finne frem til enklere betalingsmodeller for digitalt innhold. I forrige uke ble notifikasjonsbrevet for nullmoms på norske nettaviser sendt til Brüssel. Ordningen blir trolig iverksatt fra 1. mars neste år, og dette blir myndighetenes vesentligste bidrag til digital utvikling.

Det er også verd å merke seg en stigende norsk interesse for den nederlandske aviskiosk-modellen Blendle, som har en viss suksess med mikrobetaling for enkeltartikler fra tilknyttede medier etter en slags iTunes-modell. Det er også tatt til orde for Spotify-løsninger på tvers av medier. Hittil har tradisjonelle norske mediehus inntatt en kjølig holdning til slike initiativ, men tiden er nå kanskje moden for at dette blir et hetere tema.

I 2016 vil omstillingsarbeidet altså fortsette i norsk medieindustri. Året vil bli preget av sammenslåinger, økt samarbeid og samordningsløsninger. Flere mediehus vil få felles administrasjon, salg- og støttefunksjoner. Jeg merket meg at det store britiske lokalavis-konsernet Johnston Press i forrige uke utnevnte en felles sjefredaktør for regionavisene i Nord-England.

I likhet med Den norske kirke tar jeg avstand fra forkynnelsen om evig fortapelse og tortur i helvete, men her tror jeg sannelig at britene er kommet til et grenseland.

* Artikkelforfatteren er styremedlem i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, samt styreleder i Polaris Media.

Takk for det gamle

Medie-Norge står midt i et tidsskille mellom de tradisjonelle, dagsaktuelle innholdspakker og de nye, raske og fortløpende oppdateringer med relevant informasjon. Mellom papiravisen og mobilen, om du vil. 2013 kan bli året hvor informasjonsstrømmen tar av i en helt ny retning. Spørsmålet er om journalistikken vil henge med i svingene. 

I kveld vil det utvilsomt bli satt enda en ny rekord i mobilnettets nyttårstrafikk. Det skyldes ikke bare utvekslingen av tekstmeldinger. Vi vil dele mer: Bilder på Instagram. Video på YouTube. Det blir partystemning på Face og Twitter. Vi vil kommunisere direkte med hverandre i lyd og bilde via Skype. 

Vi sier takk for det gamle og godt nytt år! 

Internasjonale medieorganisasjoner, med INMA (International News Media Association) i spissen, spår at bransjen nå står foran 36 kritiske måneder i forandringens tegn. Det nye, høyteknologiske verdenssamfunnet, som tegneserieindustrien lenge har fantasert om, vil være et faktum fra 2017. 

I løpet av de neste syv årene kommer det tre milliarder nye brukere til på internett. World wide. Det er vanskelig å tenke seg hva dette vil bety for medieutviklingen. Det vi vet er at de nye brukerne kommer til nettet med en smarttelefon i hånden.. 

Den norske befolkningen har tatt på seg ledertrøya i dette løpet av kontinuerlige forandringer. Mye tyder derfor på at det nye, høyteknologiske mediesamfunnet vil etablere seg raskere her. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg vil likevel driste meg til to spådommer for 2013: 

Før året er ommevil VG Mobil være landets største avis, målt i antall  brukere

POPULÆR: VG Mobil kan bli landets største avis i løpet av 2013. Foto: TROND SOLBERG

. Aftenposten på papir vil slutte å kalle seg Norges største avis. 

Det er gått mer enn 450 år siden verdens første avis så dagens lys i Venezia. Adresseavisen, Norges eldste avis, så dagens lys i 1767. Løssalgsavisene, som oppsto i Amerika på 1830-tallet, mangedoblet tallet på lesere. Fra midten av 1990-årene har vi hatt internett, og i løpet av mine 17 år som VG-redaktør sank papiropplaget med 40 prosent. I løpet av de samme årene steg antallet daglige VG-lesere fra 1,3 millioner til 2,1 millioner. Siden har det fortsatt å øke. 

Helt opp til i dag har papiravisen vist seg å være mediebransjens mest lønnsomme forretningsmodell. Men siden i høst har vi sett tegn til forvitring i det viktigste inntektsgrunnlaget – annonsemarkedet. Snart vil også bransjen slutte å snakke om avisopplag, og heller fokusere på antall lesere, eller brukere, som det nå heter. 

2012 var året da legendariske Kodak gikk konkurs. Vi fikk Instagram i stedet. iPhone 5 og MiniPad. Facebook gikk på børs. Edda fusjonerte med A-pressen til Amedia. X-Files (betalingsmur på nett) ble lansert i Fevennen. Norge fikk ny kulturminister og samlet varsler de norske mediekonsernene bemanningskutt i 1000-medarbeidersklassen de neste tre årene. 

Antallet offentlig ansatte i Norge ser ut til å vokse hvert år. Antallet PR-medarbeidere likeså. Vi får stadig færre journalister. Norsk Journalistlag har i overkant av 7200 yrkesaktive medlemmer. Fra 2008 til 2010 mistet organisasjonen 500 medlemmer. Neste år regner man med at ytterligere 150 vil forsvinne. I Sverige er over 2000 journaliststillinger blitt borte de siste 20 årene – hver fjerde stilling. 

Den fjerde statsmakt – samfunnets vaktbikkje – blir stadig svakere? Utviklingen får i hvert fall noen skeptikere til å stille et retorisk spørsmål: Ville vi ha akseptert at tallet på antall polititjenestemenn ble redusert i tusentall? 

Det er tøv å late som at medieproduktene ikke vil bli påvirket av denne utviklingen. Journalistikken kan sikkert gjøres mer effektiv og planmessig, men avsløringskapasiteten vil bli svekket. 

Problemet er at mediene befinner seg i skiftet mellom to helt forskjellige forretningsmodeller. Innholdsmessig går vi fra et system basert på knapphet og eksklusivitet til et system basert på overflod av informasjon. Det er et godt spørsmål om vi lenger kan snakke om redaksjonell kvalitet, når det folk etterspør er innhold som oppleves som relevant

Snart halvparten av befolkningen under 50 år leser nyheter på smarttelefon. I følge INMA`s News Media Outlook 2013 vil sosiale medier som Facebook og Twitter innen 2012 levere 40 prosent av trafikken til nyhetsnettstedene. Vi vil i stigende grad konsumere enkeltstående artikler og i mindre grad innholdspakker. Vi står på terskelen til en ny tidsalder, hvor mediene må kjempe for sin merkevare.

****

..og takk for i Aften

2013 vil bli innledet med store forandringer i mediebransjen. Fra verdenskartet forsvinner den trykte utgaven av det internasjonale nyhetsmagasinet Newsweek. Fra nyttår forsvinner også Aftenpostens aftenutgave som ettermiddagsavis til Oslos borgere. 

I stedet lanserer Aftenposten en ny gratisavis på torsdager under navnet Osloby. Avisen får en redaksjon på ca. 20 medarbeidere og skal trykkes i 280 000 eksemplarer. Den tradisjonelle aftenutgaven blir heretter et eget bilag til Aftenpostens morgenutgave. 

2013 blir også et viktig år i arbeidet med å sikre norske medier fornuftige og fremtidsrettede rammevilkår. Pressestøtten skal moderniseres, både når det gjelder produksjonstilskudd og momsregime. Ny boklov og eierskapslovgivning er også på trappene. I Europa arbeides det med nye regler for opphavsrett. 

De fleste store mediekonsernene starter arbeidet med bemanningskutt: Schibsted skal fjerne nærmere 400 årsverk de neste tre årene, Amedia kutter 350 årsverk, Polaris 100 årsverk og Dagbladet reduserer med 35 årsverk i løpet av 2013. 

I mars tiltrer Thor Gjermund Eriksen stillingen som ny kringkastingssjef. NRK må også starte arbeidet med store endringer av organisasjon og innholdskonsept.