La det svinge, Linda!

SWING IT MINISTER`N: Linda Hofstad Helleland bør sende ut noen signaler om hvordan hun mener at det nye momsregimet skal sikre mediemangfold i Norge.  Foto: HARALD HENDEN

SWING IT MINISTER`N: Linda Hofstad Helleland bør sende ut noen signaler om hvordan hun mener at det nye momsregimet skal sikre mediemangfold i Norge.
Foto: HARALD HENDEN

Vår nye kulturminister Linda Hofstad Helleland kunne innkassere en stor seier i pressens øyne allerede før hun var blitt varm i trøya: Som første nasjon i Europa kan Norge fra 1. mars innføre momsfritak for digitale nyhetstjenester.

– Jeg er stolt, sa Linda på det hun kalte «en stor dag for norske medier og mediebrukere». Reformen skal rede grunnen for mer innovasjon og styrke forretningsmodellene i norsk mediebransje.

Men det er noen store skår i gleden. Fritaket skal ikke gjelde fagpressen, som i stigende grad bidrar til vårt store nyhetsbilde. Og det skal ikke gjelde salg av enkeltartikler, som kan utvikle seg til å bli en mønstergyldig affære i vårt fremtidige konsum av samfunnsnyttig informasjon og nyheter. Dessuten kan regelverket komme til å begrense mediehusenes mulighet for å dele opp innholdet i spiselige porsjoner som er tilpasset din smak.

Det er nå opp til byråkratene i Skattedirektoratet å utforme forslag til detaljert regelverk for momsfritaket. Regelverket må være innenfor rammen av Regjeringens notifikasjon og ESAs godkjennelse, hvor utgangspunktet er at fritaket omfatter «tjenester som inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmenheten».

Her vil man selvsagt stå overfor et ikke ubetydelig avgrensningsproblem. Det er nå viktig at avgrensningen ikke struper mediemangfoldet som reformen søker å bevare, enn si videreutvikle.

For det norske mediemangfoldet, som er grunnleggende for vårt velfungerende demokrati, består egentlig av mange små biter – alt fra bøker, ukeblader, fagpresse, blogger, dagspresse, små lokalaviser, radio- og tv-kanaler, allmennkringkastere. Alt dette bidrar til at vi har en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven forutsetter at myndighetene tilrettelegger. Alt dette bidrar til at vi kan bevare vårt språk og kulturelle identitet. Å avgrense noe av dette er i seg selv et demokratisk problem, hvis man ser det fra et prinsipielt ståsted.

Likevel er det altså dette Skattedirektoratet nå skal gjøre. Direktoratets høringsnotat er møtt med unisone advarsler fra en samstemt mediebransje, som frykter at reglene vil bremse fremtidsrettede utviklingstiltak. Det kan se ut som om direktoratet har tatt utgangspunkt i fortidens mediebilde på papir, i stedet for å forutse fremtidig utvikling av nyhetsmediene.

For noen av våre bredeste nyhetstjenester vil det være slik at generelle nyheter er gratis, men at man søker å finansiere samfunnsnyttig journalistikk gjennom betaling for brukertilpassede produkter på spesifikke områder. Ved å abonnere på en nyhetstjeneste om sport bidrar du til å finansiere arbeidet med allmenne nyheter, for eksempel. Slik kan det være med flere nisjer som leveres av en merkevare som i all hovedsak betjener et bredt publikum. Det er grunn til å tro at mye av fremtidens produktutvikling vil finne sted på denne måten.

Det samme gjelder systemer og plattformer for mikrobetaling av enkeltartikler. Det blir stadig flere av oss som bygger vår deltagelse i samfunnslivet på et mangfold av kilder. Heldigvis. Før var vårt nyhetsbilde preget av lokalavisen, kanskje en riksavis og av NRK. Nå oppsøker folk i stigende grad nisjene eller andre medier med utgangspunkt i anbefalinger i sosiale medier. I andre land ser vi at det bygges egne plattformer for kjøp av enkeltsaker, og hvor du betaler med et klikk på mobilen.

For en uke siden publiserte Stavanger Aftenblad en unik reportasje over 64 sider om et barnevernsbarn i samme avis og på nettet. Det var en samfunnsviktig historie, som appellerte til lesere over hele landet. Det ville vært himmelropende feil om en leser på Senja, i motsetning til abonnenten i Randaberg, skulle betale moms for artikkelen. For et par år siden så vi likeså hvordan den avslørende Janne-saken fra Bergens Tidende ble lest – og debattert – av mer enn en million nordmenn. Så mange avislesere finnes det ikke i Bergen.

Kvalitetsjournalistikken som fører til god norsk samfunnsdebatt utvikler seg universelt. Nå må ikke Skattedirektoratet lage et regelsett som begrenser nye utviklingsmuligheter for samfunnsviktig kritisk journalistikk. Det nye nullmomsregimet gir muligheter for å utøve fornuftig skjønn og praksis bør derfor ligge nærmere de samfunnsmessige intensjoner som fritaket begrunnes ut fra.

Det er også slik at mange fagpressepublikasjoner leverer viktige premisser for samfunnsdebatten gjennom nyhetsarbeid som henvender seg til et bredt publikum. Kommunal Rapport, som eies av Kommunenes Sentralforbund, er en svært viktig og uavhengig leverandør av undersøkende journalistikk mot et ganske bredt publikum. Teknisk Ukeblad er et annet eksempel på et nettsted som leverer vesentlige bidrag til vår offentlige samtale. Derfor bør det nå sendes tydelige politiske signaler på hva som er hensikten med reformen, nemlig å være til støtte for slik journalistikk på ganske bred basis.

Du må la det svinge, Linda. La det rock and roll. Helt til Siv mister all kontroll.

Tid for brillefint klarsyn

 

BRILLEFIN: Kulturminister Hadia Tajik har dårlig tid i mediemomsspørsmålet. Foto: SCANPIX

BRILLEFIN: Kulturminister Hadia Tajik har dårlig tid i mediemomsspørsmålet. Foto: SCANPIX

OSLO/BRUSSEL (VG) – Det er på høy tid at kulturminister Hadia Tajik setter sine trendy designerbriller på nesen og får oppleve et klarsyn på medieutviklingen i Norge: Pressens rammevilkår forvitrer dag for dag mens transformasjonen fra papir til internett i folkets mediebruk skyter rakettfart. Resultatet kan bli svekket journalistisk kvalitet og redusert evne til å sette dagsorden for den samfunnskritiske debatten. Mer «klikkjournalistikk» og mindre gravejournalistikk.

I mange tiår har Staten ført en aktiv mediepolitikk med støtte til avislesingen i Norge – et av verdens mest avislesende og demokratiske land. Støtten dreier seg om direkte produksjonstilskudd til et stort antall konkurranseutsatte eller meningsbærende mediebedrifter, og siden 1970 et fullstendig fritak for moms på papiraviser. Denne støtten har vært helt avgjørende for kvalitet og mangfold i mediebildet.

Norge er et av verdens mest moderne land, med bredbånd ut til de tusen hjem. Papiravisenes dramatiske opplagsfall og reduksjon i inntekter gjenspeiles i en eksplosiv vekst i bruken av nettbaserte og gjerne mobile nyhetsmedier. Hvis disse tar seg betalt for sitt innhold legger Staten på 25 prosent moms for ditt konsum av nyheter. Mediebransjen forlanger lik behandling av papir og digitale medier i Statens avgiftsregime.

Det er ikke gått mer enn et par uker siden Mediebedriftenes Landsforening la fram den dystre opplagsstatistikken for 2012; Papiravisenes opplag falt med 3,8 prosent, det samlede lesertallet med 5 prosent. Slik har det vært i ganske mange år nå og trenden er økende. Med dagens indirekte mediestøtte gjennom momsfritaket blir det dermed slik at verdien av samfunnets rammevilkår for nyhetsmedier reduseres år for år.

Men regjeringens politikere og embetsverk har vært avvisende. Det er ikke mulig innenfor EU-systemet, sier de. EØS-avtalen setter bom for likestilling av den indirekte støtten til nyhetsproduksjon på papir og på nett. Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen vil slå ned på ny og indirekte statlig subsidiering av mediene, sier de.

Med statsrådens avvisende ordbruk friskt i minnet fant vi det fornuftig å gjøre en reise til selveste EU-hovedstaden for å etterprøve Regjeringens lydige holdninger. Det var midt i februar og sluddbygene feide gjennom Brussels gater. Vi oppsøkte noen av byens 10 000 lobbyorganisasjoner som lever av å produsere gjennomslag for særinteresser. Vi oppsøkte ESA-hovedkvarteret  der det ligger bare et kvartal unna Sveriges ambassade.

Vi som oppsøkte EU-miljøet på denne måten var styret i Mediebedriftenes Landsforening. Og vi møtte ingen betongmur i vår higen etter et medienøytralt avgiftssystem, slik norske regjeringsrepresentanter har spådd at vi vil få oppleve. Vi fikk inntrykk av at i EU er også dette spørsmålet , som alt annet, et spørsmål om politikk.

F. eks. har Belgia bestemt seg for å redusere momsen på digitale aviser, forutsatt at produktet innholdsmessig er helt likt det som utgis på papir. – Den belgiske regjeringen gir blaffen i hva Brussel sier, fikk vi vite. Den belgiske beslutningen  er langt fra en tilstrekkelig innrømmelse, men det er da i hvert fall et skritt i riktig retning.  Og EU-kommisjonens visepresident har åpent stilt spørsmål ved hvordan EU kan tillate at det skal betales mindre skatt på en papiravis enn en avis som kan lastes ned digitalt.

Vårt besøk i ESA, overvåkingsorganet som regulerer Norges forhold til Europa, ga heller ingen bekreftelse på kulturministerens fremstilling. Rett nok er det slik at ESA skal forhåndsgodkjenne nye, nasjonale støtteordninger. Men her er det ikke snakk om nye ny støtteordning.  Det er i realiteten snakk om diskriminering av digitale aviser som har samme funksjon i samfunnet som papiraviser.

Dessuten handler det om et særnorsk, demokratibyggende tiltak. Støtte til papiraviser påvirker i svært liten grad vilkårene for europeisk samhandel. Muligens er det slik at norsk mediebransje burde klage det diskriminerende avgiftssystemet på digitale nyhetsmedier inn for ESA. Norge har her nemlig et diskriminerende regelverk som bremser bransjens teknologiske utvikling.

Hvis kulturministerens kule brilleglass er sterke nok bør hun innse at det haster å komme videre på dette feltet. Norske aviser tar i økende grad betalt for sitt digitale innhold, slik at journalistisk kvalitet kan opprettholdes. Bladet Hallingdølen har satset alt på dette, avisa Nationen er helt avhengig av at det kommer til en løsning for digital distribusjon. Regionaviser og lokalaviser introduserer i år nye digitale betalingsløsninger. Norske politikere er på etterskudd av utviklingen.

Jeg savner litt den offensive holdningen som Sigbjørn Johnsen viste forrige gang han var finansminister i Norge. Da EUs momsregime ble malt på veggen overfor pressen for 20 år siden sa han, så vidt jeg husker, følgende:

 – Vi har moms på aviser i Norge. Satsen er for tiden null..

Hørte du det, Hadia?

****

Et kompromiss

Prinsipielt argumenterer Mediebedriftenes Landsforening for at det skal være null moms på digitale nyhetsaviser, slik det også er på papiraviser. Sentrale aktører i bransjen er imidlertid villig til å inngå et kompromiss: Åtte prosent lavmoms både på papir- og nettaviser.

Det er et uavklart spørsmål om EU vil betrakte et slikt forslag som en ny støtteordning, i så fall kan det oppstå et problem med å få den godkjent. Skjønt det virker ikke fornuftig at et slikt kompromiss, som både ivaretar Statens behov for inntekter og bransjens krav om en plattformnøytral støtteordning, er uspiselig for EU-systemet.

Tilsvaret til dette innlegget fra statssekretær Mina Gerhardsen i Kulturdepartementet kan leses i kommentarfeltet.

Jesus & Marx må på nettet

 

ORLANDO/OSLO (VG)– Det vesle flyet tegner et budskap i røyksignaler høyt oppe på den blå himmelen over Disney World i Orlando, Florida: «JESUS LOVES U».  Kommunikasjonens veier er i vår tid blitt uransakelige. 

HERRENS GLADE BUDSKAP: Stadig nye kommunikasjonsmåter tas i bruk i USA. Nå må også Jesu disipler i det norske medielandskapet komme seg på nett.

Det var et underlig skue på himmelen som jeg var vitne til for et par-tre uker siden. I en annen himmelretning hadde piloten allerede skrevet «U+GOD = smilefjes». Det var til stor fare for alle som ferdes på den seks felt brede amerikanske motorveien, og hadde neppe passert det norske Vegdirektoratets kritiske blikk. 

Men hva gjør man ikke for å få spredt Herrens glade budskap? 

Snart må både Jesus, Marx  og Mannen med ljåen kaste seg på nettet for å sikre seg fortsatt statsstøtte til misjonsvirksomhet gjennom mediene. Dødehavsrullenes og Das Kapitals tid i papyrus er definitivt forbi.

I en tid hvor roboter utrustet med digitale hjerner overtar Børsen er det på høy tid at teknologien også inntar Katedralen. Aviser som Vårt Land, Klassekampen, Nationen og Dagsavisen, som de siste tiårene har overlevd på statlig produksjonsstøtte, må heretter ta betalt for sitt innhold på nettet for å være sikret de samme tilskudd fra statskassen. 

Dagsavisen går foran og etablerte allerede 1. mars en betalingsmur for sitt digitale innhold. 

Kulturminister Anniken Huitfeldt har lyttet og forstått. Den direkte pressestøtten må gjøres plattformnøytral i fremtiden.  Anderledesstemmene i Medie-Norge kan ikke overleve på papir alene. Journalistikk og meninger på digitale publiseringsplattformer som nett, mobil og brett må også kunne finansieres gjennom direkte statlig støtte. 

Men det må være Mammon som rår: Formidlingen av journalistikk og meninger må skje mot brukerbetaling, forutsetter Kulturdepartementet i sitt 39 sider lange høringsnotat om produksjonstilskudd til mediene, som ble sendt ut før helgen. 

Her har ikke gratis nyhetsmedier som Nettavisen og ABC Nyheter en sjanse i helvete – med mindre de tar betalt og det vil de tape på. De to redaksjonene henvender seg til massemarkedet, ikke til nisjemarkedet. 

Men heller ikke selveste «skraphandleren» i det norske medielandskapet, konsernsjef-direktør-redaktør Helge Simonnes i Mentor Medier, kan føle seg trygg på at de statlige overføringene til hans Vårt Land og Dagsavisen kan opprettholdes på samme nivå. 

Hittil har de to avisene sammen med Klassekampen, Nationen og noen få andre delt det årlige produksjonstilskuddet på 288 millioner kroner. Nå kan det bli flere medier som må dele denne kaka seg imellom. For det er ikke gudegitt at den vil bli mye større. 

Kulturministerens mediepolitikk kommer for tiden til syne stykkevis og delt. Først til høsten får vi trolig svar på hvordan den viktigste delen av pressestøtten – papiravisenes momsfritak – blir i fremtiden. Her har mediebedriftene hevdet at avisenes nullmoms må bestå, samtidig som plattformnøytralitet innføres som det rådende prinsipp også her. Det vil i så tilfelle innebære at momsen på digitalt innhold reduseres fra 25 prosent til null. 

Med utgangspunkt i kulturministerens siste høringsuttalelse virker det logisk å videreføre prinsippet om plattformnøytralitet også i diskusjonen om momsfritak. Spørsmålet blir da hvilket nivå momsen skal ligge på – null eller for eksempel åtte prosent? 

Opprettholdelse av 25 prosent moms på digitalt innhold vil virke som en effektiv bremsekloss på overgangen fra papir til nettbasert distribusjon, og utviklingen av høyere kvalitet. Fremtidens digitale medier vil trolig bestå av innhold som både er betalt og gratis. Alt dette må den statlige mediepolitikken ta høyde for. Et fornuftig kompromiss kan derfor ligge i luften. 

Om tilskuddskaken blir større får vi først se til høsten når statsbudsjettet legges fram. I dette spørsmålet er det makta som rår. Det blir gjerne slik Jens & Finansdepartementet bestemmer!