Med Widvey som kaos-pilot

medieutviklingen 2015Facebook, Google og Norsk Rikskringkasting. Trenger vi egentlig noe mer for å få det til å gå rundt i hverdagen?

Sosiale medier som Facebook sørger for en stadig større del av nyhetsstrømmen og blir en stadig viktigere arena for utveksling av meninger. Google er et oppslagsverk og et enormt lager for kunnskap. NRK er et filter som gir oss riktige doser påfyll på norsk, og fordeler innhold på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Vi snakker om en mektig trefoldighet i media.

Det er i grunnen pussig å tenke på at Willoch-regjeringen for over tretti år siden måtte bryte opp NRK-monopolet for å skape mangfold i media. Nå om dagen ønsker mange å styrke NRKs mediemakt for å sikre mangfoldet.

Sist torsdag fikk vi nok en gang servert oss bildet av den brutale virkelighet som preger norsk mediebransje:

I følge TNS-Gallup falt samlet lesing av papiraviser med over ti prosent det siste året. VG mistet nesten 120 000 lesere på papir. Aftenposten 70 000. Mange nettaviser opplever også fall i lesertallene.

Papiravisenes leserdekning er falt ti 55 prosent av befolkningen over 12 år. Facebook har overtatt avisenes historisk høye posisjon med 83 prosent leserdekning. Lesningen på mobilen er eksplosiv – 41 prosent av oss gjør dette nå og vi gjør det 10 -12 ganger i døgnet.

Strømmen av inntekter tilbake til media er dessverre ikke like sterk. Google og Facebook stikker av med nær halvparten av annonsekronene. Annonseblokkering truer med å strupe kommersielle mediehus og viske ut det strenge skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Betalingsviljen for digitalt innhold er omskiftelig og utvikler seg langsommere enn det som er ønskelig.

I forrige uke ble det også kjent at storavisen The Washington Post har bestemt seg for å publisere alt sitt innhold – 1200 artikler i døgnet – på Facebook Instant Articles. Vi må anta at beslutningen vil få en betydelig signaleffekt. Flere norske lokalaviser forsøker nå ulike former for integrasjon mot Facebook. Også kommersielt har mange norske mediehus valgt å gå til sengs med fienden – de globale annonsenettverkene.

Heller ikke NRK er uberørt av veksten til globale aktører på internett, men finansieringen av innholdsproduksjonen er ikke like utsatt så lenge modellen med statlig tvangsfinansiering fungerer. Kampen for å bevare lisensavgiften er nå blitt så viktig at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og hans skandinaviske kolleger har sendt en støtteerklæring til BBC som kjemper mot den konservative britiske regjeringens ønske om budsjettkutt og fjerning av lisensavgift.

BBC er et modellbruk for de statlige allmennkringkasterne i Skandinavia. BBCs strategi i kampen mot de konservative er å bidra til styrket mangfold i medielandskapet. Tidligere denne måneden lovet generaldirektør Tony Hall å ansette 100 nye journalister som skal produsere nyheter for lokale mediehus i Storbritannia. Vi kan se spor av den samme strategien i NRKs ønske om et tettere samarbeid med norske lokalaviser på ulike områder. Spørsmålet er om lokalavisene blir til nye husmannsplasser.

FINNER HUN VEIEN? Kulturminister Thorhild Widvey vil være kaos-pilot og stake ut kursen for en mangfoldig norsk mediebransje inn i fremtiden. Foto: MORTEN RAKKE

FINNER HUN VEIEN? Kulturminister Thorhild Widvey vil være kaos-pilot og stake ut kursen for en mangfoldig norsk mediebransje inn i fremtiden. Foto: MORTEN RAKKE

Midt i dette urolige mediebildet står kulturminister Thorhild Widvey og vil være en slags kaos-pilot. Det er ikke en pilot som skaper mer kaos, men en pilot som skal finne en kreativ vei ut av kaos. Vi trenger en ny politikk som sikrer mangfold i mediene, snarere enn trefoldighet. Definisjonen på mediemangfold er som kjent variert innhold fra et sammensatt utvalg av ulike aktører. Utfordringen fra Facebook og Google tvinger mediehusene til å søke sammen og finne felles løsninger, noe som igjen kan føre til redusert mangfold.

Mediebransjen trenger nå nye plattformnøytrale støtteordninger, samtidig som NRKs fremtidige rolle må avklares. Kaos-pilot Widvey har satt ned et nytt utvalg – det ørtende i rekken – som skal stake ut kursen mot et mer levedyktig mangfold. Dessverre bærer det topptunge utvalget mer preg av å være et partssammensatt utvalg enn en tankesmie.

Loven om medieeierskap skulle være en garanti for mangfold i media. Denne loven har satt grenser for hvormye en aktør kan eie av medier både nasjonalt og regionalt. Nå vil Regjeringen skrote loven og overlate problemet med konsentrert eierskap til konkurransejuristene. Det er et paradoks at Amedia med sine 62 lokalaviser, samtidig legges ut for salg eller delsalg. Det skal bli spennende å se om det finnes en ny eier som ikke bidrar til økt konsentrasjon, nå som både Telenor og LO egentlig vil kaste kortene.

Thor vs. Thorhild

I FORSVARSPOSISJON: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: FRODE HANSEN

I FORSVARSPOSISJON: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: FRODE HANSEN

Spillet om NRKs fremtid er i full gang, og jeg sanser at forholdet mellom kulturminister Thorhild Widvey og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen vil bli kjøligere og kjøligere for hver dag som går.

Det lå ingen vårstemning i luften da de to deltok i en debatt-frokost i regi av tenketanken Civita  på Cafè Christiania før helgen.  I løpet av våren starter arbeidet med en ny stortingsmelding som skal drøfte de fremtidige rammevilkårene for statlig kringkasting i Norge. Stortingsmeldingen skal fremlegges allerede om et år.

Kulturministeren ønsker seg en modernisering av mediepolitikken, og beskriver tre hovedelementer i arbeidet:

1)      NRKs finansiering. Lisensmodellen skal evalueres kritisk og andre finansieringsmodeller vurderes nærmere. Widvey nevner husstandsavgift og skatt som alternative finansieringskilder. Vi må

GÅR TIL ANGREP: Kulturminister Thorhild Widvey. Foto: MORTEN RAKKE

GÅR TIL ANGREP: Kulturminister Thorhild Widvey. Foto: MORTEN RAKKE

forberede NRK på en tid hvor folk ikke lenger har TV-apparat, men ser og lytter via andre dingser.

2)      NRKs handlingsrom. Det skal settes nye og tydelige grenser for allmennkringkasterens kommersielle virksomhet. Og defineres klart hva NRK skal ha et særlig ansvar for.

3)      NRKs bruk av eksterne produsenter. Kulturministeren mer enn antyder at andelen av innhold som kommer fra miljøer utenfor NRK, bør økes.

Thorhild Widvey er krystallklar på at hun ønsker en kritisk gjennomgang av hva som skal være kjernen i NRKs virksomhet. Verken vedtekter eller NRK-plakaten er fredet. Det er gått syv år siden siste stortingsmelding om NRK og den påfølgende revisjon av plakaten. Meldingen bar tittelen «Noe for alle. Alltid». Arbeidet resulterte i en blanco-fullmakt til kringkastingssjefen. Han kan gjøre alt stort sett som han vil. Onde medietunger vil ha det til at kulturminister Trond Giske i realiteten lot NRK skrive det meste av innholdet selv.

For hver gang jeg hører kulturministeren nå, oppfatter jeg at hun blir stadig mer bevisst risikoen for at statsfinansiert virksomhet på nettet skal forstyrre fri konkurranse i mediemarkedet. At lokale og regionale mediers ønske om å få betalt for nyheter skal bli kvalt av NRKs gratistjenester på nett. At NRK utfordrer mangfoldet i norske medier. Med sine 1750 redaksjonelle medarbeidere har NRK nesten like mange som Amedia og Schibsted til sammen.

Dette lyder selvsagt ikke som søt musikk i Thor Gjermund Eriksens P15-ører. Kringkastingssjefen mener at NRKs brede fullmakter er med på å sikre mediemangfoldet i Norge. Vi lever i en tid hvor Netflix har mer enn en million brukere i Norge og hvor Google og Facebook støvsuger annonsemarkedet for 2,5 milliarder kroner årlig.

– NRK har aldri i sin historie vært mindre dominerende enn nå, og har aldri hatt flere konkurrenter, sier Eriksen. Som et retorisk poeng nevner han at Norge sammen med Vatikanstaten er de land hvor statskringkasteren tar ut minst inntekter fra det kommersielle markedet. Så la oss for all del ikke bli mer katolske enn Paven!

Thor Gjermund Eriksen viser gjerne til den folkelige støtte til at NRK skal ha et bredt og populært innhold, og han lyder nesten som en retorisk kopi av Arbeiderpartiets Martin Kolberg når han poengterer de tre viktigste tingene for NRK:

– Det er uavhengighet. Uavhengighet. Og uavhengighet.

Dermed etterlater han også inntrykket av at han vil møte kulturministerens reformiver med en henvisning til redaktørplakaten: Det er NRKs ansvarlige redaktør som bestemmer hva slags innhold som skal formidles. Siden 2009 at vi hatt Loven om redaksjonell fridom som sikrer redaktørens suverene rett på dette område.

Her kan man ane sporen til en kjøligere atmosfære mellom Thor og Thorhild. Men kulturministeren er også NRKs generalforsamling og fastsetter rammene for NRKs virksomhet. Enhver redaktør som ikke kan operere i henhold til eierstyrte rammer må finne seg noe annet å gjøre.

Det gjenstår likevel å se hvordan kulturdepartementet vil legge opp det praktiske arbeidet med å utforme den nye stortingsmeldingen. Kompetansen på dette området skal  være nokså begrenset.

Medier – det er Staten, det

Det opplyste enevelde fikk aldri noe fotfeste i Norge. En uregjerlig bondestand har alltid sørget for dette. Men nå ser det ut til at Staten vil få en sterkere betydning for den fjerde statsmaktens rammevilkår gjennom en reguleringsiver som savner sidestykke i Europa. 

Det fremstår som paradoksalt å skrive dette tre dager etter 17. mai og på terskelen til neste års feiring av 200årsjubileet for den norske grunnloven og ytringsfriheten i Norge. Muligens vil det også fremstå som lett karikert og satt på spissen. La oss likevel se nærmere på faktorene peker i en slik retning: 

Vi står overfor en global digital revolusjon, et tidsskille langt skarpere enn den industrielle revolusjon. Vi har sett noen globale aktører styre hverdagen vår allerede, som Google, Facebook, Twitter og YouTube. Og etter hvert som hele verdens befolkning knytter seg til det digitale nettverket, kommer sikkert nye og minst like kraftfulle aktører inn på banen. De vil overta kontrollen over inntektsstrømmene som i dag finansierer nasjonale medier. 

I denne situasjonen vil statsminister Jens Stoltenberg, finansminister Sigbjørn Johnsen og kulturminister Hadia Tajik ha et regime hvor Staten skal regulere stadig mer av det norske mediesamfunnet. Gjennom lover, skatteregler, tilskudd, forskrifter og tilsyn. 

I juni skal Stortinget behandle forslaget til ny medieeierskapslov, et særsyn for resten av Europa som klarer seg med en forholdsvis normal konkurranselovgivning. Loven skal også regulere eierskapet til nasjonale digitale medier – ikke de internasjonale. 

Staten skal dessuten beholde et utviklingshemmende avgiftssystem med 25 prosent leserskatt på digitale nyheter. 

Kulturministeren vil innføre statsfinansiert gravejournalistikk, som et bidrag til alle løsgjengere i norsk journalistikk. En av dem ble så begeistret at han sendte sin søknad umiddelbart gjennom en hyldningsartikkel til Hadia Tajik i Dagens Næringsliv 16. mai. 

Hadia Tajik vil også forsterke den direkte subsidieringen av enkelte norske medier gjennom økt produksjonsstøtte til såkalt meningsbærende aviser, lokalaviser og – Dagbladet. 

I tillegg kommer fortsatt tvangsfinansiering av Statens eget medium – NRK -gjennom kringkastingslisensen. Statens eget medium skal skjermes mest mulig fra fri konkurranse og tøffe omstillingskrav. 

Statlige konsesjonsordninger med rigide krav til innhold skal fortsatt gjelde for radio og fjernsyn. Nasjonale lover skal regulere kommersielt innhold i kanaler som sender fra Norge, ikke hvis reklamen sendes på norsk fra utlandet. 

Også i Norge opplever vi fornyede krav om statlig innblanding i presseetikken, selv om det er Statens egen kringkaster som de siste tre årene har stått for de fleste og groveste overtramp. 

På tampen kan jeg også nevne forslaget til ny boklov, som skal hindre fri konkurranse i bokmarkedet. 

Hadia Tjaik sier at hun er journalist og dermed har en god forståelse av hvilke rammevilkår norske medier trenger. Da må det oppleves som merkelig å få motbør fra en nesten samlet norsk mediebransje. Det har vært flere høringsrunder, men regjeringssjefen har utstyrt henne med hørselvern. 

Kulturministeren vet at president Obama neppe hadde fått fire nye år uten valgkampen som ble ført i sosiale medier. Hun bruker selv mye tid på sosiale medier, og twitrer ofte om korpsbesøk og andre kulturbegivenheter, ja også idrettsopplevelser. Hun kommer garantert til å bruke sosiale medier i sin valgkamp. Likevel vil hun ikke ta inn over seg den digitale politiske utfordringen. 

Det er ikke rart at norske mediebedrifter nå innstendig håper på et regjeringsskifte. Snart er det vel bare Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Arne Strand som vil heie på den rødgrønne regjeringen. Medie-Norge bruker heller tiden på opposisjonspartiene og det knytter seg en viss forventning til om disse vil finne sammen allerede i innstillingen til den nye medieeierskapsloven. 

På landsmøtet til Norsk Redaktørforening i forrige uke fremsto de fire partiene, med Erna i spissen, rørende samstemt i spørsmålet om lik lavmoms på papirnyheter og digitale nyheter. De fire partiene er også langt på vei enige i spørsmålet om en særegen eierskapslov. Når det gjelder produksjonsstøtten er nok bildet mer variert. Dessuten kan man håpe at Venstre vil trekke en borgerlig regjering i retning av større åpenhet i offentlig forvaltning enn det Jens Stoltenbergs regjering har stått for. 

Selv om vi skulle få et regjeringsskifte gjenstår det å se hva det blir av ny, borgerlig mediepolitikk. Mang en politiker har tidligere møtt veggen i Finansdepartementets topp-byråkrati.

I papriutgaven av denne kommentarartikkelen gjorde jeg meg 2. pinsedag skyldig i en grov erindringsforskyvning:

«Aller best husker vi lovnaden til Høyres Per-Kristian Foss om å få fjernet den forhatte dokumentavgiften som det første han gjorde og før han tok av seg frakken på finansministerens kontor. Pussig i grunnen, at Norges kanskje mest velkledde politiker ble sittende der inne i kontoret med frakken på, gjennom så mange år.», skrev jeg.

Men dette er riv ruskende galt. Løftet handlet om flyseteavgiften, som ble avviklet 1. april 2002. Mange vitset med at Foss satt med frakken på inne i sitt kontor det første halvåret som finansminister. Nå kan du vitse om min kommentar-tabbe.