La det svinge, Linda!

SWING IT MINISTER`N: Linda Hofstad Helleland bør sende ut noen signaler om hvordan hun mener at det nye momsregimet skal sikre mediemangfold i Norge.  Foto: HARALD HENDEN

SWING IT MINISTER`N: Linda Hofstad Helleland bør sende ut noen signaler om hvordan hun mener at det nye momsregimet skal sikre mediemangfold i Norge.
Foto: HARALD HENDEN

Vår nye kulturminister Linda Hofstad Helleland kunne innkassere en stor seier i pressens øyne allerede før hun var blitt varm i trøya: Som første nasjon i Europa kan Norge fra 1. mars innføre momsfritak for digitale nyhetstjenester.

– Jeg er stolt, sa Linda på det hun kalte «en stor dag for norske medier og mediebrukere». Reformen skal rede grunnen for mer innovasjon og styrke forretningsmodellene i norsk mediebransje.

Men det er noen store skår i gleden. Fritaket skal ikke gjelde fagpressen, som i stigende grad bidrar til vårt store nyhetsbilde. Og det skal ikke gjelde salg av enkeltartikler, som kan utvikle seg til å bli en mønstergyldig affære i vårt fremtidige konsum av samfunnsnyttig informasjon og nyheter. Dessuten kan regelverket komme til å begrense mediehusenes mulighet for å dele opp innholdet i spiselige porsjoner som er tilpasset din smak.

Det er nå opp til byråkratene i Skattedirektoratet å utforme forslag til detaljert regelverk for momsfritaket. Regelverket må være innenfor rammen av Regjeringens notifikasjon og ESAs godkjennelse, hvor utgangspunktet er at fritaket omfatter «tjenester som inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmenheten».

Her vil man selvsagt stå overfor et ikke ubetydelig avgrensningsproblem. Det er nå viktig at avgrensningen ikke struper mediemangfoldet som reformen søker å bevare, enn si videreutvikle.

For det norske mediemangfoldet, som er grunnleggende for vårt velfungerende demokrati, består egentlig av mange små biter – alt fra bøker, ukeblader, fagpresse, blogger, dagspresse, små lokalaviser, radio- og tv-kanaler, allmennkringkastere. Alt dette bidrar til at vi har en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven forutsetter at myndighetene tilrettelegger. Alt dette bidrar til at vi kan bevare vårt språk og kulturelle identitet. Å avgrense noe av dette er i seg selv et demokratisk problem, hvis man ser det fra et prinsipielt ståsted.

Likevel er det altså dette Skattedirektoratet nå skal gjøre. Direktoratets høringsnotat er møtt med unisone advarsler fra en samstemt mediebransje, som frykter at reglene vil bremse fremtidsrettede utviklingstiltak. Det kan se ut som om direktoratet har tatt utgangspunkt i fortidens mediebilde på papir, i stedet for å forutse fremtidig utvikling av nyhetsmediene.

For noen av våre bredeste nyhetstjenester vil det være slik at generelle nyheter er gratis, men at man søker å finansiere samfunnsnyttig journalistikk gjennom betaling for brukertilpassede produkter på spesifikke områder. Ved å abonnere på en nyhetstjeneste om sport bidrar du til å finansiere arbeidet med allmenne nyheter, for eksempel. Slik kan det være med flere nisjer som leveres av en merkevare som i all hovedsak betjener et bredt publikum. Det er grunn til å tro at mye av fremtidens produktutvikling vil finne sted på denne måten.

Det samme gjelder systemer og plattformer for mikrobetaling av enkeltartikler. Det blir stadig flere av oss som bygger vår deltagelse i samfunnslivet på et mangfold av kilder. Heldigvis. Før var vårt nyhetsbilde preget av lokalavisen, kanskje en riksavis og av NRK. Nå oppsøker folk i stigende grad nisjene eller andre medier med utgangspunkt i anbefalinger i sosiale medier. I andre land ser vi at det bygges egne plattformer for kjøp av enkeltsaker, og hvor du betaler med et klikk på mobilen.

For en uke siden publiserte Stavanger Aftenblad en unik reportasje over 64 sider om et barnevernsbarn i samme avis og på nettet. Det var en samfunnsviktig historie, som appellerte til lesere over hele landet. Det ville vært himmelropende feil om en leser på Senja, i motsetning til abonnenten i Randaberg, skulle betale moms for artikkelen. For et par år siden så vi likeså hvordan den avslørende Janne-saken fra Bergens Tidende ble lest – og debattert – av mer enn en million nordmenn. Så mange avislesere finnes det ikke i Bergen.

Kvalitetsjournalistikken som fører til god norsk samfunnsdebatt utvikler seg universelt. Nå må ikke Skattedirektoratet lage et regelsett som begrenser nye utviklingsmuligheter for samfunnsviktig kritisk journalistikk. Det nye nullmomsregimet gir muligheter for å utøve fornuftig skjønn og praksis bør derfor ligge nærmere de samfunnsmessige intensjoner som fritaket begrunnes ut fra.

Det er også slik at mange fagpressepublikasjoner leverer viktige premisser for samfunnsdebatten gjennom nyhetsarbeid som henvender seg til et bredt publikum. Kommunal Rapport, som eies av Kommunenes Sentralforbund, er en svært viktig og uavhengig leverandør av undersøkende journalistikk mot et ganske bredt publikum. Teknisk Ukeblad er et annet eksempel på et nettsted som leverer vesentlige bidrag til vår offentlige samtale. Derfor bør det nå sendes tydelige politiske signaler på hva som er hensikten med reformen, nemlig å være til støtte for slik journalistikk på ganske bred basis.

Du må la det svinge, Linda. La det rock and roll. Helt til Siv mister all kontroll.

NRK-Thor på sporet

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto:  MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto: MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

NRK-ledelsen er i ferd med å innta en langt mer ydmyk holdning i forhold til sin dominerende posisjon i det norske medielandskapet som Statens mediepolitikk har skapt grunnlaget for. Nå gjelder det å redde sitt eget skinn gjennom å bidra mer aktivt til å sikre mangfoldet i Medie-Norge.

Våre politikere er i ferd med å meisle ut en mer offensiv mediepolitikk, som parkerer Stoltenberg-regimets dogmatiske innstilling til kulturpolitiske behov i en ny tid. Kulturminister Thorhild Widvey har tatt rollen som lokfører på toget som skal føre oss inn i en ny heldigital medietid, men hun får god hjelp av både Arbeiderpartiet og Venstre.

For en drøy uke siden presenterte Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg sine råd til partiet, under symbolske omstendigheter i råbygget til Bergens nye Media City, hvor både NRK, TV2, grafikkselskapet Vizrt, Bergens Tidende, BergensAvisen skal flytte inn sammen med deler av Universitetet i Bergen. Utvalget leverte nye og langt mer moderne tanker enn AP hittil har stått for, og lederen, stortingsrepresentant Arild Grande, er i ferd med å innta rollen som en av Stortingets mer markante mediepolitikere.

Sist torsdag ble det også holdt høring i Stortingets Familie- og kulturkomite om Regjeringens stortingsmelding om NRKs rammevilkår og mediemangfoldet i Norge. På løpende bånd leverte alle slags berørte organisasjoner sine ti minutters partsinnlegg, som for det meste besto av velkjente synspunkter. Det var ikke tid til å svare på spørsmål eller diskusjon, egentlig en litt meningsløs forestilling.

Bortsett fra TV2-sjef Olav T. Sandnes som benyttet anledningen til å sette ned foten: Hvis ikke politikerne bedrer rammevilkårene for kanalen (momsfritak og kompensasjoner for drift fra Bergen etc.) vil det kunne bety slutten for kommersiell allmennkringkasting i Norge. Et farvel til nyheter og andre samfunnsnyttige formål.

TV2-sjefen lot den blodferske dekningen av terroranslagene i Paris illustrere sitt ultimatum. NRK har fått kraftig kritikk for at kanalen lot seg slå ned i støvlene av TV2 i de første dramatiske timene. Men jeg stiller meg ikke uten videre opp i hylekoret av kritikere, for vi fikk i grunnen servert de substansielle og verifiserte informasjoner etter hvert som de var gryteferdige. Jeg er lei krigen mellom kanalene ved slike dramatiske hendelser som time etter time går ut på å ha en hær av standup’ere stående i anonyme bakgater og rapportere om ingenting utover de rene spekulasjoner.

Jeg har nylig lest den nederlandske utredningen om medielandskapet i år 2025. Her skisseres fire ulike fremtidsscenarier, og felles for dem er at de ikke rommer plass for særlig mer enn én allmennkringkaster. Og det er en allmennkringkaster som ikke har plass til sport og underholdning. I 2025 har ikke allmennkringkasteren finansiering til annet enn nyheter, dokumentar og kultur.

Også i Norge kommer finansieringen av NRK til å bli det store mediepolitiske spørsmålet. NRK-lisensens fremtid skal vurderes av et eget utredningsutvalg. Arbeiderpartiets medieutvalg foreslår at NRKs rammevilkår skal settes mer langsiktig for fire år av gangen, på grunnlag av en egen melding til Stortinget. Jeg synes det er et godt forslag, som også vil gjøre tilværelsen mer forutsigbar for kringkastingssjefen. Når det gjelder NRK-lisensen er det vanskelig å se for seg en ordning som ikke omfatter alle brukere uavhengig av plattformer.

Det ser også ut til å gå mot politisk oppslutning om mindre detaljregulering av NRK gjennom plakat og vedtekter. Regjeringen vil barbere NRK-plakaten ned fra 36 til 12 punkter. Forslaget om å pålegge NRK et større ansvar for mediemangfoldet, gjennom aktivt å vurdere konsekvenser for kommersielle aktører, ser også ut til å bli godt mottatt. Thor Gjermund Eriksen har politisk gehør nok til å oppfatte alt dette. Det er neppe tilfeldig at NRK inviterer hele mediebransjen til mangfoldseminar i Store Studio på Marienlyst kommende onsdag.

Parallelt foregår debatten om BBCs rammevilkår i Storbritannia, og det kan være interessant å se NRKs utfordringer i lys av denne. Onsdag i forrige uke presenterte BBC kostnadskutt på nesten 2 milliarder kroner for å dekke inn tapte inntekter som følge av smutthull i ordningen med kringkastingslisens. Tapet fremkommer som følge av at stadig flere briter ser BBCs programmer enkeltvis på mobiler og nettbrett og selskapets nye internettplayer. Til våren må BBC presentere kutt på ytterligere 7, 2 milliarder kroner for årene frem til 2022.

De umiddelbare effektiviseringskravene er knalltøffe. 1000 stillinger forsvinner, særlig støttefunksjoner og mellomledere. Nesten 500 millioner kroner skal spares inn på sportsrettigheter. Satsingen på kvalitetsdrama, som f. eks. Downton Abbey opprettholdes, mens det blir mindre penger til komedieserier og underholdningsshow som The Voice. Det er verdt å merke seg at BBC Online må kutte over 150 millioner allerede neste år.

Denne utviklingen vil heller ikke unngå  norske politikeres – og kringkastingssjefens – oppmerksomhet.