Grenseløs arroganse

LYDHØRT: 65 medieledere fra de nordiske land var invitert til Facebook for å høre siste nytt og Instant Articles og andre sosiale medieplattformer. Giganten er blitt så sterk at mediehusene må la seg innlosjere. Foto: OLA STENBERG, VG

LYDHØRT: 65 medieledere fra de nordiske land var invitert til Facebook for å høre siste nytt og Instant Articles og andre sosiale medieplattformer. Giganten er blitt så sterk at mediehusene må la seg innlosjere. Foto: OLA STENBERG, VG

Den siste ukens reise gjennom medielandskapet ga oss en opplevelse av grenseløs, ja nærmest sømløs arroganse. Google og Facebook leverte en forestilling som levner liten tvil: Her i gården gjør vi som vi vil. Enter blir dere med oss, eller så vil fortapelsen sluke dere.

Mediehusene står i sjakk.

Første trekk sto Googles Norge-sjef Jan Grønbech for da han entret scenen på Mediemangfold-utvalgets første innspillmøte:

– Den største trusselen mot mediemangfoldet er at det finnes et utvalg som tror det vil ha noen som helst påvirkning på mediemangfoldet, sa Grønbech belærende, og viste til at dagens 16-åringer aldri kommer til å ta i en fjernkontroll, ei heller lese en papiravis. Så forlot han innspillmøtet uten videre deltagelse i diskusjonen. Jeg har knapt noensinne vært vitne til så makeløs arroganse.

Hans kollega i Facebook Norge, Rune Paulseth, ville ikke ofre tid på det regjeringsoppnevnte utvalget i det hele tatt. I følge Dagens Næringsliv fordi man bare var invitert som «observatør». Alle som var til stede kunne imidlertid komme med innspill i møtet.

Neste trekk var også i regi av Facebook. 65 medieledere fra nordiske land måtte reise til London for å høre om SoMe-gigantens nyeste publiseringsplattformer. Her fikk de vite at Facebook Instant Articles vil være tilgjengelig for norske mediehus før sommeren. Aller-gruppen (Dagbladet) har allerede inngått avtale og vil så smått starte publiseringen av artikler i disse dager.

Avtalene fungerer slik at Facebook kan selge annonser på mediehusenes artikler. Mediehusene får overført 70 prosent av inntektene fra salget. Mediehusene beholder 100 prosent av eget salg på disse sidene.

Google og Facebook har allerede tatt en stor jafs av mediehusenes annonseomsetning, og inntektene fra det norske markedet forventes å bli oppunder fire milliarder kroner dette året. Med Instant Articles vil norske mediehus kunne få en andel i veksten, men må samtidig trolig gi fra seg noe av retten til å bestemme hva som skal publiseres. Det er ikke alt Facebook vil se på sine sider. Situasjonen minner meg om en butikkeier på Hedemarken som ikke ville selge VG fordi han mislikte dagens hovedoppslag. Eller avisbudet som nektet å levere Aftenposten med tilsvarende begrunnelse.

Mediehusene har likevel neppe noe annet valg enn å bli med på ferden. Brukerne vil kunne nyte et medium på mobilen som går ti ganger raskere enn nå.

Facebook offentliggjorde før helgen fantastiske resultater for siste del av fjoråret. Inntektene økte med 44 prosent i løpet av 2015 til svimlende 18 milliarder dollar. Resultatet ble på mer enn seks milliarder. Facebook har nå over en milliard daglige brukere. I siste kvartal kom 80 prosent av annonseinntektene via mobil. I dag vil Google offentliggjøre sine tall. De blir neppe dårlige, de heller.

Spillet handler om definisjonsmakt og distribusjonsmakt på internett. Her i Norge er 79 prosent av den voksne befolkningen brukere av Facebook, 2,6 millioner av oss daglige brukere, i følge ferske tall fra Ipsos.

Google og Facebook tjener store penger på innhold i sosiale medier, men de investerer ikke i innhold. Og så betaler de heller ikke nevneverdig i skatt tilbake til samfunnet.

Norske medieledere kunne i forrige uke feire ESAs godkjennelse av null moms på digitale nyhetstjenester. Men champagneglassene var ikke blitt tomme, før det kom et skår i gleden. Fritaket gjelder ikke for nyheter solgt i løs vekt, bare abonnement. Mye av fremtidens nyhetsformidling kommer til å være stykkbasert og distribuert via sosiale medier.

Den neste kampen for mediehusene blir nå å få de globale gigantene inn i samme skatteregime. Optimismen steg i forrige uke da det ble kjent at Google og den britiske regjeringen hadde inngått avtale om betaling av 130 millioner pund i skatt for siste tiår. Men ifølge The Guardian gir det en samlet skatteprosent på bare 2,77 prosent siste tiår. Forliket innebærer at Google slipper unna en samlet skatteregning på 1,6 milliarder pund.

Samtidig pågår det en bred debatt i mange europeiske land om allmennkringkasteroppdraget – «public service». NRK deltok på forrige ukes Facebook-samling i London og vil nok ønske å distribuere sitt innhold via Instant Articles og på andre plattformer. Det vil kunne forsterke en allerede konkurransevridende effekt av statlig finansiering.

«Public service» trenger åpenbart en ny definisjon i fremtidens medielandskap. Eller er det rett og slett bare Facebook og Google?

Fyrer løs mot Google

SKATTEFRI SELFIE: Populært å ta selvportrett utenfor Googles hovedkvarter I Dublin. Hit sluses skattefrie inntekter fra alle verdens hjørner. Foto: BRIAN LAWLESS, PA

SKATTEFRI SELFIE: Populært å ta selvportrett utenfor Googles hovedkvarter I Dublin. Hit sluses skattefrie inntekter fra alle verdens hjørner. Foto: BRIAN LAWLESS, PA

MADRID (VG) Spanske avisutgivere tyr til kanoner i krigen mot Google. Ny lovgivning skal tvinge den digitale supermakten til å betale for lenker til opphavsrettslig beskyttet innhold på nettet, enten du får tilgang til artikler ved søk eller som bruker av f. eks. Google News.

«El canon AEDE» kalles loven som ble vedtatt i den spanske nasjonal-forsamlingen 22. juli. AEDE er den spanske avisutgiver-organisasjonen som tok initiativet til lovgivningen. Loven skal ratifiseres av det spanske Senatet i løpet av september.

Noen kaller avgiften for «Google-skatt», tydelig inspirert av at den globale supermakten nesten ikke betaler skatt på sine enorme annonseinntekter over hele verden. Håpet er nå at alle aktører som gjør originalt innhold fra ulike medier digitalt tilgjengelig skal betale en avgift slik vi kjenner det fra offentlig avspilling av musikk. En slags TONO-avgift på journalistikk. Men det gjenstår å se om giganter som Google, Facebook eller Twitter vil betale så mye som en cent.

Dette blir garantert ikke som å skyte spurv med kanoner. Google vil nekte å betale, under henvisning til at de medier som ikke ønsker distribusjon gjennom søk eller Google News enkelt kan unnlate å la sitt materiale bli indeksert. I praksis kan dette innebære å begå kommersielt selvmord. Google viser dessuten til at de ikke har annonser på Google News.

Det er heller ingen andre som i dag vet hvordan ordningen vil fungere. Loven skal forhindre brudd på opphavsretten og gir adgang til å kreve kompensasjon fra alle nettsteder som gjengir innhold på en «meningsfull» måte. Den som ikke følger loven risikerer bøter på mellom 30 000 og 300 000 Euro. Nettsteder som forsøker å omgå loven gjennom å operere fra utlandet risikerer å bli blokkert.

Det er heller ikke klart hvem som skal utferdige vederlaget og fastsette størrelsen på det. Sannsynligvis vil oppgaven falle på den KOPINOR-lignende institusjonen CEDRO som samler inn kompensasjon for kopiering av tekst.

Loven har skapt kraftig debatt i Spania, hvor internett-intellektuelle frykter at den vil føre til redusert kreativitet og innovasjon. De etablerte mediehusenes manglende vilje til å ta denne debatten har ført til beskyldninger om at redaktørene kveler ytringsfriheten.

Mine spanske pressekolleger i Madrid har heller ikke nevneverdig tiltro til at loven vil bety et stort gjennombrudd for opphavsretten i vår digitale tidsalder. Først skal regjeringen forhandle med berørte parter om forskrifter i seks måneder. Hvis dette ikke fører fram har regjeringen ytterligere seks måneder på seg for å presentere forskriftene på egen hånd. Innen fristene renner ut kan det hende at europeisk lovgivning, som er mindre ambisiøs på opphavsrettens vegne, vil være innført. EU-kommisjonen kan nemlig i løpet av høsten komme med en gjennomgripende regulering av opphavsretten.

Flere europeiske nasjonalstater har forsøkt å utfordre de digitale supermaktene uten å komme noen vei. Tyskland innførte i fjor en lov som ligner på den spanske reguleringen, men man får den ikke til å virke effektivt. I Belgia førsøkte avisutgiverne å stenge av Google, med katastrofale resultater. Det resulterte i et forlik. I Frankrike bidro president Hollande til en tvilsom avtale med Google mot pengestøtte til innovasjon. Løsningen ser ut til å kollapse. Neste land ut som prøver å lovregulere Googles utnyttelse av andres innhold, kan bli Italia.

Men også i Norge er det tilløp til opphetet debatt om de digitale supermaktenes innhøsting av profitt på andres skaperverk – en nyttig parasitt, som er blitt populær blant de mange brukere av gratis tjenester. En farlig hai som forrykker konkurransen og gjør det vanskelig å ta betalt for innhold, mener norske medieledere i Schibsted, Amedia og Polaris. Google og Facebook tar ut minst tre milliarder kroner av det norske annonsemarkedet, men betaler knapt en krone i skatt til Norge av sine enorme inntekter. Pengene sendes ut via Irland og forsvinner et sted i Karibia.

– Google investerer hvert år flere titalls millioner dollar på å uthule opphavsretten, skrev den anerkjente manusforfatteren Kurt Sutter i et åpent brev i Vanity Fair i sommer. Han frykter en framtid hvor kreative mennesker verden over kommer til å stå uten godtgjørelse for sine arbeider.

Men det jobbes nå hardt på den internasjonale arena for å komme disse problemene til livs. Både OECD og G20-landene vil i høst presentere tiltak mot skatteplanleggingen. Samtidig vil EU styrke opphavsretten, men neppe i en grad som temmer verdens nye supermakt – Google.

Rapport fra staten Google

HAN SER DEG: Tom Wolfe (65) er sjef-concierge på ærverdige Fairmont Hotel I San Francisco og møter sine gjester med Google-briller på nesen. Foto INMA

HAN SER DEG: Tom Wolfe (65) er sjef-concierge på ærverdige Fairmont Hotel I San Francisco og møter sine gjester med Google-briller på nesen. Foto INMA

SAN FRANCISCO (VG) – Du vet at du er kommet til California når resepsjonisten på Fairmont Hotel tar i mot deg med et par Google-briller på nesen.

65-årige Tom Wolfe er en stolt utøver av hotellyrket. Han kan hjelpe deg med å finne en god restaurant, leie en bil eller skaffe billetter til konserter, sportsbegivenheter eller teater. Men for å kunne gi best mulig service må han vite hvem du er:

Bak brillene blir du googlet. Han ser på bilder av deg. Sjekker dine profiler på Facebook og LinkedIN. Alt han kan finne ut bak brillen er kanskje ikke lovlig å hente ned – hvor mye du tjener, formue, bolig alle data som er samlet om deg. Jeg sier ikke at han gjør det, men det er mulig.

Tom tok i forrige uke imot 300 av verdens medieledere til INMAs verdenskongress  (International News Media Association), bare en kort kjøretur fra nettgigantenes hovedkvarter i Silicon Valley. Innledningen var lovende:

– Medieselskapene vil vokse seg viktigere i det neste internett, lød parolen.

Vi lever ennå i duppedittenes tidsalder. I følge Duncan Stewart, forfatteren bak den årlige Deloitte-rapporten om teknologi, media og telekommunikasjon, har vi nå reisevesken så full av dingser at det ikke er plass til et ekstra kreditt-kort. Men dette bildet vil snart endre seg.

Når vi har fått kjøpt oss Google-briller, phablets (mellomting mellom mobil og nettbrett) og digitale armbånd.

Jeg gikk en tur innom Apple-butikken i San Francisco for å kjenne på dette. Det var stinn brakke. Og nesten like mange ekspeditører som kunder. Her gikk omsetningen unna. Jeg signerte med pekefingeren på en iPhone og var straks et par hundre dollar fattigere.

I følge Duncan Stewart begynner det nå å gå lengre tid mellom hver gang vi skifter smarttelefon. PCen var ikke død, likevel.  Google-brillen vil neppe bli allemannseie og fitness-trackeren rundt håndleddet er som medlemskapet i treningsstudioet – 80 prosent slutter å bruke den.

Og det beste av alt for oss mediefolk: Mindre bruk av penger på såkalt hardware betyr mer penger til dataprogrammer og innhold.

Det neste internettet vil i stor grad være en formidler av levende bilder – på bestilling. I Nord-Amerika er allerede 60 prosent av trafikken på nettet video. 32 prosent kommer fra Netflix og 17 prosent fra YouTube.

– Internett i 2020 vil være en distribusjonskanal for innhold av høy kvalitet, tilpasset vårt individuelle behov, sier Duncan Stewart.

Det er denne virkeligheten medieindustrien nå må ta inn over seg. Vi må fortsette å bygge et nytt økosystem rundt mobilen. Arbeidet med innovasjon må forsterkes, med utgangspunkt i design og forbrukernes reelle behov.

Googles sjefinnovatør Richard Gingras mener at mediene har brukt alt for mye krefter på å gjøre tradisjonelt papirinnhold om til digitalt innhold. Det er inngått altfor mange kompromisser mellom innhold på papir og på skjerm.

– Vi kan ikke bruke 75 prosent av tiden på å venne oss av med papir, vi må ta det store spranget fremover, sier INMA-direktøren Earl J. Wilkinson.

Aftonbladets publisher, Jan Helin, tar ham på ordet og fikk det nesten til å gå et gisp gjennom verdenskongressen da han erklærte at Sveriges største avis vil være en «online only operation» fra 2017. På det tidspunktet er forhåpentlig inntektene fra betalt digitalt innhold like store som utgiftene til Aftonbladets redaksjonelle virksomhet.

Det er dette vi alle jobber med. Brukerinntektene må i større grad overta for annonseinntektene. I forrige uke kom det gode nyheter fra tre av Schibsteds regionaviser, som nå har flere abonnenter enn for et år siden. Selv om det kommer positive meldinger om betalingsveggene til store, internasjonale mediehus som bl.a. The New York Times og Financial Times vil det bli spennende å følge utviklingen.

– Betalingsveggene er nok kommet for å bli, men de kommer til å måtte kjempe, sier sjefstrategen i Murdocs  NewsCorp, Raju Narisetti.

Digitale medier velger ulike løsninger for sin finansiering. Som en illustrasjon på dette vil jeg nevne følgende hjertesukk fra en kollega i Guatemala:

– Vann kan nok være gratis, men champagne må vi betale for.

Blir dette forskjellen på VG og Aftenposten?

Nyheter løper raskt

BOSTON MAGAZINE: "We Will Finish The Run". Cover  foto: MITCHELL FEINBERG

BOSTON MAGAZINE: «We Will Finish The Run». Cover foto: MITCHELL FEINBERG

NEW YORK (VG) – Fra mitt hotellrom i 40.etasje kan jeg se rett ned på USAs mest omtalte terrormål: Times Square på Manhattan. Det var hit brødrene bak maraton-massakren hadde planlagt å reise for å sprenge enda flere mennesker i luften. Jeg får nyheten om dette idet jeg kobler inn CNN på hotell-TV´n. 

Bombe-brødrene fra Boston var åpenbart blitt radikalisert gjennom bruk av internett. Det finnes knapt grenser for hva dette globale nettverket kan brukes til. Du kan bli overtalt som radikal, religiøs ekstremist. Du kan lære å lage bomber. Kriminell kommunikasjon. I hotellbygningen ved Times Square sitter 400 medieledere fra hele verden og diskuterer fredelig bruk av internett. 

12 kvartaler lenger oppe på Manhattan legger jeg ut på morgenens joggetur i Central Park. Det er bemerkelsesverdig mange joggere i grønne T-skjorter foran meg i løypa: Run for Boston, står det med gul skrift på ryggen. 

Nyheter kan også løpe raskt. Med hjelp av Facebook og Twitter går det enda raskere.  I kjølvannet av Boston-bombene snublet flere store medieforetak. CNN formidlet nyheter med utgangspunkt i sosiale medier som viste seg ikke å stemme. The New York Post publiserte bilde av en feilaktig mistenkt på sin førsteside. En av de uthengte på sosiale medier tok sitt eget liv, men det er uklart om dette skjedde før eller etter bombeangrepet. 

Norske medier unngikk så vidt tilsvarende skandaler i døgnet etter 22. juli. Opplysninger i sosiale medier ble grundig sjekket før de ble formidlet videre. Så hadde vi heller ingen tilsvarende menneskejakt som i Boston etter terror-angrepet. 

– Jeg reiste inn til sentralredaksjonen klokken fire om natten for å holde en fot på bremsen, sier sjefredaktøren i The New York Times, Jill Abramson

– Levende, direkte rapportering innebærer en risiko for at vi taper av syne kravene til faktasjekk. I forbindelse med Boston-bombingen så vi dessverre noen eksempler på førstesider og TV-innslag som bekrefter dette, sier sjefredaktøren. 

Heller ikke i en slik situasjon er journalistikk basert på én kilde godt nok for The New York Times. Vi skal alltid ha flere kilder, poengterer Abramson. 

Det er to vidt forskjellige kvinner som henvender seg til INMA`s verdenskongress (International News Media Association). Jill Abrahamson og Arianna Huffington. Sistnevnte lever av å aggregere nyheter som andre har skapt. 

Huffington Post fikk 400 000 nye lesere etter Boston-bombingen. Alle slike store nyheter har en akkumulerende effekt på lesertallene, sier hun. 

Terrorangrepet på Boston Maraton vakte et sterkt folkelig engasjement som gjenspeiles i amerikanske medier. Det sterkeste uttrykket for dette er kanskje et fantastisk cover på Boston Magazine; hundrevis av fargerike joggesko som former et hjerte. Midt i hjertet tittelen «We Will Finish The Race». 

Times Square er hjertet i New Yorks teaterdistrikt. Bare 100 meter unna står skuespilleren Tom Hanks på scenen i stykket «Lukcy Guy», som skildrer en hardbarket tabloidjournalists opp- og nedturer gjennom karrieren i aviser som Newsday, Daily News of The New York Post. Det er ingen vakker historie med tanke på medienes troverdighet og kvalitet, men Tom Hanks gjør en fantastisk rolle. 

Går du et par kvartaler ytterligere mot vest på Manhattan kommer du til et annet teater: Talks at The New York Times. Mediespaltisten David Carr har invitert meg til en samtale med Google-sjefen Eric Schmidt og direktøren for Google Ideas, Jared Cohen. Sammen har de nettopp utgitt boken «The New Digital Age». 

I boken beskriver de to den mørkere siden av det digitale fremtidssamfunnet som vi står på terskelen til. Spionasje, terrorisme, overvåking, sensur og virtuelle grenser mellom landene. Digitale våpenarsenaler og stadig mer aggressive cyber-angrep. 

Boston-bombingen er et forvarsel om at internett-medaljen også har en bakside. 

– Fremtidens terrorister vil ikke operere fra huler i Tora Bora. De vil bruke teknologi, sier Eric Schmidt.

****

 TIMES TALKS: David Carr (t.v.) I samtale med Google-sjef Eric Schmidt og direktør Jared Cohen i Google Ideas om boken “The New Digital Age”.  Foto: DAVE KOTINSKI, AFP


TIMES TALKS: David Carr (t.v.) I samtale med Google-sjef Eric Schmidt og direktør Jared Cohen i Google Ideas om boken “The New Digital Age”. Foto: DAVE KOTINSKI, AFP

Mobil & video

 NEW YORK (VG) – Når den internasjonale medieliten holder stevne handler alt om to temaer: Mobil & Video. 

– Spør meg ikke om når video via internett blir større enn TV. Det har allerede skjedd, sier Google-sjefen Eric Schmidt. 

Fremtiden er nå for YouTube, som nettopp har passert en milliard unike brukere i måneden. Amerikanere fra 18 til 34 år bruker nå mer tid på YouTube enn på kabel-TV. 

I dag lever ca. to milliarder mennesker online. Innen 2025 vil det meste av verdens befolkning ha direkte tilgang til all verdens informasjon gjennom håndholdte dingser som en smarttelefon. 

– Fem milliarder brukere kommer til Google i løpet av de nærmeste årene, spår Eric Schmidt. Dette betyr at individenes evne til å treffe egne valg vil øke dramatisk. 

Google-sjefen dro til Tsjad for å studere hvordan mobiltelefonen virker i et underutviklet samfunn. Det var ingen elektrisitet. Ikke vann. Men nesten alle hadde en mobiltelefon. Halvparten av brukerne er kvinner. Digitaliseringen vil medføre store endringer.