Grenseløs arroganse

LYDHØRT: 65 medieledere fra de nordiske land var invitert til Facebook for å høre siste nytt og Instant Articles og andre sosiale medieplattformer. Giganten er blitt så sterk at mediehusene må la seg innlosjere. Foto: OLA STENBERG, VG

LYDHØRT: 65 medieledere fra de nordiske land var invitert til Facebook for å høre siste nytt og Instant Articles og andre sosiale medieplattformer. Giganten er blitt så sterk at mediehusene må la seg innlosjere. Foto: OLA STENBERG, VG

Den siste ukens reise gjennom medielandskapet ga oss en opplevelse av grenseløs, ja nærmest sømløs arroganse. Google og Facebook leverte en forestilling som levner liten tvil: Her i gården gjør vi som vi vil. Enter blir dere med oss, eller så vil fortapelsen sluke dere.

Mediehusene står i sjakk.

Første trekk sto Googles Norge-sjef Jan Grønbech for da han entret scenen på Mediemangfold-utvalgets første innspillmøte:

– Den største trusselen mot mediemangfoldet er at det finnes et utvalg som tror det vil ha noen som helst påvirkning på mediemangfoldet, sa Grønbech belærende, og viste til at dagens 16-åringer aldri kommer til å ta i en fjernkontroll, ei heller lese en papiravis. Så forlot han innspillmøtet uten videre deltagelse i diskusjonen. Jeg har knapt noensinne vært vitne til så makeløs arroganse.

Hans kollega i Facebook Norge, Rune Paulseth, ville ikke ofre tid på det regjeringsoppnevnte utvalget i det hele tatt. I følge Dagens Næringsliv fordi man bare var invitert som «observatør». Alle som var til stede kunne imidlertid komme med innspill i møtet.

Neste trekk var også i regi av Facebook. 65 medieledere fra nordiske land måtte reise til London for å høre om SoMe-gigantens nyeste publiseringsplattformer. Her fikk de vite at Facebook Instant Articles vil være tilgjengelig for norske mediehus før sommeren. Aller-gruppen (Dagbladet) har allerede inngått avtale og vil så smått starte publiseringen av artikler i disse dager.

Avtalene fungerer slik at Facebook kan selge annonser på mediehusenes artikler. Mediehusene får overført 70 prosent av inntektene fra salget. Mediehusene beholder 100 prosent av eget salg på disse sidene.

Google og Facebook har allerede tatt en stor jafs av mediehusenes annonseomsetning, og inntektene fra det norske markedet forventes å bli oppunder fire milliarder kroner dette året. Med Instant Articles vil norske mediehus kunne få en andel i veksten, men må samtidig trolig gi fra seg noe av retten til å bestemme hva som skal publiseres. Det er ikke alt Facebook vil se på sine sider. Situasjonen minner meg om en butikkeier på Hedemarken som ikke ville selge VG fordi han mislikte dagens hovedoppslag. Eller avisbudet som nektet å levere Aftenposten med tilsvarende begrunnelse.

Mediehusene har likevel neppe noe annet valg enn å bli med på ferden. Brukerne vil kunne nyte et medium på mobilen som går ti ganger raskere enn nå.

Facebook offentliggjorde før helgen fantastiske resultater for siste del av fjoråret. Inntektene økte med 44 prosent i løpet av 2015 til svimlende 18 milliarder dollar. Resultatet ble på mer enn seks milliarder. Facebook har nå over en milliard daglige brukere. I siste kvartal kom 80 prosent av annonseinntektene via mobil. I dag vil Google offentliggjøre sine tall. De blir neppe dårlige, de heller.

Spillet handler om definisjonsmakt og distribusjonsmakt på internett. Her i Norge er 79 prosent av den voksne befolkningen brukere av Facebook, 2,6 millioner av oss daglige brukere, i følge ferske tall fra Ipsos.

Google og Facebook tjener store penger på innhold i sosiale medier, men de investerer ikke i innhold. Og så betaler de heller ikke nevneverdig i skatt tilbake til samfunnet.

Norske medieledere kunne i forrige uke feire ESAs godkjennelse av null moms på digitale nyhetstjenester. Men champagneglassene var ikke blitt tomme, før det kom et skår i gleden. Fritaket gjelder ikke for nyheter solgt i løs vekt, bare abonnement. Mye av fremtidens nyhetsformidling kommer til å være stykkbasert og distribuert via sosiale medier.

Den neste kampen for mediehusene blir nå å få de globale gigantene inn i samme skatteregime. Optimismen steg i forrige uke da det ble kjent at Google og den britiske regjeringen hadde inngått avtale om betaling av 130 millioner pund i skatt for siste tiår. Men ifølge The Guardian gir det en samlet skatteprosent på bare 2,77 prosent siste tiår. Forliket innebærer at Google slipper unna en samlet skatteregning på 1,6 milliarder pund.

Samtidig pågår det en bred debatt i mange europeiske land om allmennkringkasteroppdraget – «public service». NRK deltok på forrige ukes Facebook-samling i London og vil nok ønske å distribuere sitt innhold via Instant Articles og på andre plattformer. Det vil kunne forsterke en allerede konkurransevridende effekt av statlig finansiering.

«Public service» trenger åpenbart en ny definisjon i fremtidens medielandskap. Eller er det rett og slett bare Facebook og Google?

IS er ingen stat

PÅ VEI MOT DØDEN: På en nettside fremstår dette bilde av den bevæpnede terroristen som går langs stranden nesten som et vanlig feriemotiv. Med trykksverte forvandles det til et drepende sterkt dokument av terroristen med en hale av skuelystne etter seg. Foto: SKY NEWS, APTN

PÅ VEI MOT DØDEN: På en nettside fremstår dette bilde av den bevæpnede terroristen som går langs stranden nesten som et vanlig feriemotiv. Med trykksverte forvandles det til et drepende sterkt dokument av terroristen med en hale av skuelystne etter seg. Foto: SKY NEWS, APTN

Terroristens dødelige angrep på uskyldige turister i solsengene på stranden i Tunis fremkalte de grufulle minnene fra Anders Behring Breiviks henrettelser i vannkanten på Utøya. Den Islamske Stat (IS) påtok seg ansvaret for drapene på 38 mennesker. Hvorfor tillater vi oss å bruke begrepet «stat» om denne despotiske bevegelsen?

Norske medier og politikere tok med letthet i bruk terrororganisasjonens eget kallenavn som ble forkynt i fjor sommer i forbindelse med opprettelsen av det såkalte kalifatet. Som om det var snakk om hvilken som helst humanitær eller fredsbevarende organisasjon.

Det var riktignok tilløp til en viss diskusjon, men verdens fremste leverandør av nyhetstjenester, BBC, bestemte seg for å bruket organisasjonens eget navn – her som alle andre steder. Bjellesauen ble retningsgivende for resten av verdens medier.

Men bildet av den unge terroristen som slentrer bortover stranden med våpen i hånd og med en hale av skuelystne landsmenn etter seg, har gjort sterkt inntrykk på lesere i mange land. Nå forlanger 120 parlamentsmedlemmer med statsminister David Cameron i spissen at BBC slutter å bruke betegnelsen Den Islamske Stat eller IS. Minst 30 av ofrene i Tunis var britiske turister.

– Bruken av navnet IS er med på å legitimere en terroristgruppe som verken representerer islam eller en stat, skriver parlamentsmedlemmene i det tverrpolitiske oppropet. BBC har lovet å revurdere sin praksis.

I et radiointervju ga statsminister David Cameron sin støtte til oppropet:

– Jeg skulle ønske at BBC ville slutte å bruke betegnelsen IS fordi det er ingen islamsk stat, men et barbarisk regime. En religiøs perversitet med referanse til islam, men muslimer over hele verden reagerer sterkt hver gang BBC bruker begrepet «islamsk stat», sa han.

Cameron anbefalte BBC å bruke betegnelsen ISIL, noe president Obama også ofte bruker. Dette er også betegnelsen som MI5 og vårt hjemlige PST konsekvent benytter i sin omtale av terroristene.

Aftenposten problematiserte bruken av begrepet IS i en artikkel i fjor høst, men konkluderte med at «som regel lar vi organisasjoner og land definere hva vi skal kalle dem». Spørsmålet er om dette blir litt for enkelt.

Flere fremtredende representanter for norske myndigheter og forskere har fortsatt å kalle terroristorganisasjonen for ISIL eller ISIS. Problemet med sistnevnte er at det også inneholder referanse til en stat. ISIL inneholder en referanse til «Levanten», et middelaldersk uttrykk for et område om omfatter deler av bl.a. Syria og Irak.

USAs fremste militære anti-terror-eksperter snakker konsekvent om DAESH, en annenbetegnelse som ikke inkluderer begrepet «islam». Dette navnet benyttes ofte av Frankrike og Australia.

Her nytter det ikke å si at kjært barn har mange navn. Det er kanskje på tide å ta diskusjonen på nytt om også norske medier bør revurdere sin holdning. Bruken av betegnelser som «islam» og «stat» er står nemlig helt sentralt i terroristenes rekrutteringspropaganda.

De siste ukene har både norske og svenske medier vært opptatt av fenomenet med ungdommer som lokkes til Syria som krigere eller terrorist-bruder i profetens navn. Det er en kjent sak at mye av rekrutteringen foregår via medier som Facebook, Twitter, Google og Viber. Svenske Aftonbladet har gjennom tre måneder gransket bruken av sosiale medier til dette formålet.

– Det er på tide at de internasjonale gigantene setter stopp for den massive manipulasjonen, radikaliseringen og rekrutteringen av unge muslimer som foregår i sosiale medier, skriver Eshan Fadakar – Aftonbladets sjef for sosiale medier. Avisen avslørte at en 15-årig svensk jente satte seg på flyet til Istanbul. Ifølge jihad er det kvinnens plikt å bidra gjennom å gifte seg med en kriger.

Muslimske ungdommer bombarderes med venneforespørsler på Facebook, som har 1,4 milliarder brukere. Her knyttes vanlige muslimer til de ekstreme miljøene. Ønsker virkelig Mark Zuckerberg at Facebook skal benyttes til å samordne terrorisme i verden?