NRK-Thor på sporet

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto:  MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto: MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

NRK-ledelsen er i ferd med å innta en langt mer ydmyk holdning i forhold til sin dominerende posisjon i det norske medielandskapet som Statens mediepolitikk har skapt grunnlaget for. Nå gjelder det å redde sitt eget skinn gjennom å bidra mer aktivt til å sikre mangfoldet i Medie-Norge.

Våre politikere er i ferd med å meisle ut en mer offensiv mediepolitikk, som parkerer Stoltenberg-regimets dogmatiske innstilling til kulturpolitiske behov i en ny tid. Kulturminister Thorhild Widvey har tatt rollen som lokfører på toget som skal føre oss inn i en ny heldigital medietid, men hun får god hjelp av både Arbeiderpartiet og Venstre.

For en drøy uke siden presenterte Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg sine råd til partiet, under symbolske omstendigheter i råbygget til Bergens nye Media City, hvor både NRK, TV2, grafikkselskapet Vizrt, Bergens Tidende, BergensAvisen skal flytte inn sammen med deler av Universitetet i Bergen. Utvalget leverte nye og langt mer moderne tanker enn AP hittil har stått for, og lederen, stortingsrepresentant Arild Grande, er i ferd med å innta rollen som en av Stortingets mer markante mediepolitikere.

Sist torsdag ble det også holdt høring i Stortingets Familie- og kulturkomite om Regjeringens stortingsmelding om NRKs rammevilkår og mediemangfoldet i Norge. På løpende bånd leverte alle slags berørte organisasjoner sine ti minutters partsinnlegg, som for det meste besto av velkjente synspunkter. Det var ikke tid til å svare på spørsmål eller diskusjon, egentlig en litt meningsløs forestilling.

Bortsett fra TV2-sjef Olav T. Sandnes som benyttet anledningen til å sette ned foten: Hvis ikke politikerne bedrer rammevilkårene for kanalen (momsfritak og kompensasjoner for drift fra Bergen etc.) vil det kunne bety slutten for kommersiell allmennkringkasting i Norge. Et farvel til nyheter og andre samfunnsnyttige formål.

TV2-sjefen lot den blodferske dekningen av terroranslagene i Paris illustrere sitt ultimatum. NRK har fått kraftig kritikk for at kanalen lot seg slå ned i støvlene av TV2 i de første dramatiske timene. Men jeg stiller meg ikke uten videre opp i hylekoret av kritikere, for vi fikk i grunnen servert de substansielle og verifiserte informasjoner etter hvert som de var gryteferdige. Jeg er lei krigen mellom kanalene ved slike dramatiske hendelser som time etter time går ut på å ha en hær av standup’ere stående i anonyme bakgater og rapportere om ingenting utover de rene spekulasjoner.

Jeg har nylig lest den nederlandske utredningen om medielandskapet i år 2025. Her skisseres fire ulike fremtidsscenarier, og felles for dem er at de ikke rommer plass for særlig mer enn én allmennkringkaster. Og det er en allmennkringkaster som ikke har plass til sport og underholdning. I 2025 har ikke allmennkringkasteren finansiering til annet enn nyheter, dokumentar og kultur.

Også i Norge kommer finansieringen av NRK til å bli det store mediepolitiske spørsmålet. NRK-lisensens fremtid skal vurderes av et eget utredningsutvalg. Arbeiderpartiets medieutvalg foreslår at NRKs rammevilkår skal settes mer langsiktig for fire år av gangen, på grunnlag av en egen melding til Stortinget. Jeg synes det er et godt forslag, som også vil gjøre tilværelsen mer forutsigbar for kringkastingssjefen. Når det gjelder NRK-lisensen er det vanskelig å se for seg en ordning som ikke omfatter alle brukere uavhengig av plattformer.

Det ser også ut til å gå mot politisk oppslutning om mindre detaljregulering av NRK gjennom plakat og vedtekter. Regjeringen vil barbere NRK-plakaten ned fra 36 til 12 punkter. Forslaget om å pålegge NRK et større ansvar for mediemangfoldet, gjennom aktivt å vurdere konsekvenser for kommersielle aktører, ser også ut til å bli godt mottatt. Thor Gjermund Eriksen har politisk gehør nok til å oppfatte alt dette. Det er neppe tilfeldig at NRK inviterer hele mediebransjen til mangfoldseminar i Store Studio på Marienlyst kommende onsdag.

Parallelt foregår debatten om BBCs rammevilkår i Storbritannia, og det kan være interessant å se NRKs utfordringer i lys av denne. Onsdag i forrige uke presenterte BBC kostnadskutt på nesten 2 milliarder kroner for å dekke inn tapte inntekter som følge av smutthull i ordningen med kringkastingslisens. Tapet fremkommer som følge av at stadig flere briter ser BBCs programmer enkeltvis på mobiler og nettbrett og selskapets nye internettplayer. Til våren må BBC presentere kutt på ytterligere 7, 2 milliarder kroner for årene frem til 2022.

De umiddelbare effektiviseringskravene er knalltøffe. 1000 stillinger forsvinner, særlig støttefunksjoner og mellomledere. Nesten 500 millioner kroner skal spares inn på sportsrettigheter. Satsingen på kvalitetsdrama, som f. eks. Downton Abbey opprettholdes, mens det blir mindre penger til komedieserier og underholdningsshow som The Voice. Det er verdt å merke seg at BBC Online må kutte over 150 millioner allerede neste år.

Denne utviklingen vil heller ikke unngå  norske politikeres – og kringkastingssjefens – oppmerksomhet.

Siste nytt fra fremtiden

LESVERDIG: BBC-rapporten om fremtidens nyhetsjournalistikk.

LESVERDIG: BBC-rapporten om fremtidens nyhetsjournalistikk.

Det handler om å løfte blikket og se inn i fremtiden: Hvordan vil nyhetsformidling arte seg om ti år, bakenfor kjente begreper som kringkasting og avisdistribusjon? Hva er en nyhet i 2027? Hvilken rolle skal mediebedriftene spille? Hvordan kommer innholdet ut til brukerne?

I forrige uke kunne TV2 melde om eksepsjonelle og uforklarlige lydsignaler som kom til jorden fra annet sted i universet – fra et sted bortenfor sol og måne. Det var neppe prøvesendingene til BBC, men like fascinerende er arbeidet som en av verdens største nyhetsformidlere nå starter med å utvikle fremtidens medier.

To ting er sikkert: Oppgaven vil fortsatt være å holde alle oppdatert og informert om alt som skjer i samfunnet. Informasjonen kommer til å bli distribuert gjennom et videreutviklet internett – raskere, mer tilgjengelig og mer bærekraftig enn i dag.

I løpet av de neste ti-tolv årene vil en av verdens ledende informasjonsleverandører, BBC, stå over store endringsutfordringer. I løpet av våren skal BBC og britiske myndigheter innlede forhandlinger om vilkårene for nye sendetillatelser i tiåret fra 2017 til 2027. I denne forbindelse presenterte BBC onsdag i forrige uke strategirapporten «The Future of News», en omfattende beskrivelse av de utfordringer og muligheter som kringkastingsselskapene står overfor. Rapporten vil i høyeste grad også være relevant for NRK, som står på terskelen til omfattende omstillinger.

«The Future of News»-rapporten kan minne om fjorårets innovasjons-rapport fra The New York Times, som ble gjenstand for hele medieindustriens oppmerksomhet. BBC har foreløpig bare lagt ut første del av rapporten. Den neste delen vil inneholde mer om BBCs redaksjonelle ambisjoner og detaljerte forslag om virksomheten det neste tiåret.

Rapporten etterlater ingen tvil om at det fortsatt må være fokus på mediehusenes rolle som en maktkritisk vaktbikkje i samfunnet, og siterer innledningsvis Thomas Jeffersons ord fra 1787: I valget mellom en regjering uten aviser eller aviser uten noen regjering, ville jeg ikke nøle med å velge det siste.

I fremtiden vil det likevel bli krevende å oppfatte nyhetene, i all støyen fra alt mulig annet på nettet som bryter lydmuren. Alt fragmenteres i småbiter og gamle forretningsmodeller ødelegges. I fjor registrerte flere land at det var flere mobiltelefoner enn mennesker innenfor grensene. I 2020 vil det være 10 dingser med tilknytning til nettet for hvert menneske på jorden. Medieverdenen pleide å se ut som Zürich, nå ligner den mest på Mumbai, lyder beskrivelsen.

Statistiske data beskriver splittelsen som vi nå opplever i medieverdenen. I Sverige samler kveldens faste nyhetsbulletin fra Sveriges Television et aldrende publikum på 66 år i gjennomsnitt. Samtidig er 26 prosent av Sveriges to-åringer online minst en gang daglig. Hvordan lager man medieprodukter som kan engasjere alle?

Det skjer en rivende teknologisk utvikling som forandrer både menneskenes liv og nyhetenes innhold. 5G og trådløse nettverk vil sørge for at folk er på nett hele tiden, og i stand til å ta imot stadig større datamengder. Nye mikroprosessorer vil fordoble kapasiteten annethvert år. Sensorer overalt vil oppdatere folk i realtid. Enorme mengder data vil være tilgjengelig for informasjon og produktutvikling. Intelligente algoritmer erstatter mennesker med maskiner.

Som en konsekvens av alt dette vil journalistrollen forandre seg. Rapportør-rollen blir gradvis overflødig. Forklarer-rollen desto viktigere. Dette kan bli den neste store omstillingen av redaksjonene, som vil kreve helt andre kunnskaper og ressurser enn dagens. For medieselskapene blir distribusjonen av nyheter et nytt kapitel: Skal dette overlates til aktører som YouTube, Google og Facebook, Snapchat og Twitter?

Dessuten vil befolkningsstrukturene endre seg kraftig det neste tiåret: Folkeforflytningene i verden tiltar i mengde. Befolkningen blir stadig eldre og vil stå lenger i arbeid. Økt likestilling mellom kjønn på verdensbasis og kvinnenes voksende «herredømme» over kunnskapssamfunnet, vil også påvirke mediene utvikling. Det samme gjelder ikke minst globaliseringen.

Det ingen tvil om at flere mediehus bør ta seg tid til å kikke inn i denne fremtiden. BBC-rapporten viser fram mange nye virksomheter og produkter som forsøker å vise veien. Den første store konklusjonen har BBC allerede trukket: BBC må satse sterkere lokalt – på nyheter og tjenester der hvor menneskene faktisk lever og arbeider.

Rapporten «The Future of News» er verd å lese. Rapporten er digital og interaktiv. Dessuten finnes mye av innholdet også i en 13 minutter lang videoversjon.