«Drittsekker» for demokrati

DAGENS HELT: Siri Gedde-Dahl er journalist i Kapital, har tidligere lang erfaring fra Aftenposten og er leder for Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Foto:BJØRM ÅGE MOSSIN

DAGENS HELT: Siri Gedde-Dahl er journalist i Kapital, har tidligere lang erfaring fra Aftenposten og er leder for Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Foto:BJØRM ÅGE MOSSIN

De er «drittsekkene» i pressen som fører an i krigen mot «vriompeisene» i offentlig forvaltning. Journalist Siri Gedde-Dahl (Kapital) og Vegard Venli (Kommunal Rapport) kjemper utrettelig for økt dokumentinnsyn og åpenhet om beslutnings-prosessene i kommuner, fylker og i stats-administrasjonen.

Gedde-Dahl er leder for Pressens Offentlighetsutvalg, som utøver et vedvarende press mot forvaltningsorganer som ikke innretter seg etter intensjonene med «Offentleglova». I forrige uke slo hun i bordet med en rapport som dokumenterer 13 kritikkverdige innsynssaker.

Dagens Helt II: Journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport. Foto: NTB/Scanpix

Dagens Helt II: Journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport. Foto: NTB/Scanpix

En av dem gjelder retten til innsyn i Skatteetatens aksjonærregister. Etter mer enn to års innsats lykkes det Vegard Venli å nedkjempe toppbyråkratenes innbitte motstand mot å la media kontrollere mulige dobbeltroller hos våre folkevalgte og medarbeidere i offentlig forvaltning. Et journalistisk kunststykke av et arbeid! Landets redaktører ble den første yrkesgruppen som ble gransket for mulige habilitetskonflikter.

Jeg kan levende forestille meg hvordan offentlige saksbehandlere og politikere banner og sverter over brysomme journalister som griper forstyrrende inn i deres arbeidshverdag med sine omfattende krav om ekspeditt innsyn. Men journalister som Gedde-Dahl og Venli bør være folkets helter. Uten deres innsats ville vi ikke ha et velfungerende demokrati, skal vi tro jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Som en av landets fremste eksperter på forvaltningsrett har professoren ved Universitetet i Bergen valgt tydelig side i innsynskampen. Også Sivilombudsmannen stiller stadig oftere kritiske spørsmål til offentlige forvaltningsorganer når det gjelder praktiseringen av offentlighetsprinsipper. Det skjer som en konsekvens av at journalister oftere sender inn klager på avslag om innsyn og trenering av innsynsbegjæringer.

Rapporten fra Pressens Offentlighetsutvalg ble fremlagt under Sivilombudsmannens seminar om innsyn og offentlighet sist onsdag. Mange av sakene dreier seg om det siste årets mest omtalte avsløringer: Asylbarn-saken og historien om Forsvarets skandaløse salg av skip til krigsherrer i Vest-Afrika. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet må sies å være ledende i treneringsteknikker når det gjelder krav om offentlig innsyn.

Det er også mange grelle eksempler fra kommunal forvaltning:

Stavanger kommune opererte med hemmelige sakskart og møter i formannskapet helt til dette ble avslørt av Aftenbladets journalister. Møtene ble brukt til å vedta hemmelige forlik og utbetalinger til ofre for kommunal vanskjøtsel. Hensikten var åpenbart å unngå at flere ofre skulle gjøre samme krav gjeldende.

Kristiansand kommune fjernet like godt hele sin digitalt søkbare postjournal, inntil journalister i Fædrelandsvennen slo alarm og opprettet en «privat» søkbar dokumentjournal for publikums innsyn.

Noen kommuner og fylkeskommuner har innført parlamentarisk styring, med f. eks. byråd som utøvende organ. Her hjemler dagens lov en utvidet adgang til å lukke beslutningsprosesser uten nærmere begrunnelse. Under en høring i Stortinget i forrige uke ba både Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening om at denne adgangen oppheves.

Flere av pressens klagesaker handler om innsyn i tilsynsrapporter fra sykehjem og psykiatriske institusjoner i kommunene. Dette er selvsagt både viktig og komplisert, men det er også et problem at hensynet til offentlighet praktiseres helt ulikt fra fylke til fylke. Flertallet i Oslo bystyre sørget for straffeforfølgelse av Bjørnar Moxnes fra partiet Rødt, fordi han offentliggjorde konklusjonene i tilsynsrapporter. Heldigvis ble han frifunnet og dommen ble i forrige uke rettskraftig. Hvor juristen og ytringsfrihetsforkjemperen Fabian Stang var da han tok initiativ til politianmeldelsen, kan man bare undre seg over.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger benyttet likevel sitt åpenhetsseminar til å trekke fram at det også finnes gode grunner til å unnta saker fra offentlighet, som f. eks. hensynet til personvernet og en forsvarlig saksbehandling.

Samtidig er dette hensyn som forvaltningsorganer, politi og helsevesen skyver foran seg for å unngå uønsket oppmerksomhet. Ulike treneringsteknikker som hensyn til saksmengde, ferie- og sykdomsfravær benyttes også i stor utstrekning, noe som blir jevnlig påtalt både av Sivilombudsmannen og Pressens Offentlighetsutvalg.

Journalistikk er demokratisk ferskvare. Offentlige hensyn kan ikke vike i måneder i påvente av klageinstansenes omhyggelige og sendrektige saksbehandling. Vi trenger et jourhavende organ, gjerne underlagt Sivilombudsmannen, som kan rykke ut og gi forvaltningsorganer hurtige råd om offentlighet på løpende bånd.

2 tanker om “«Drittsekker» for demokrati

  1. Kjempe bra!

    Stå på!

    De svarer til oss og vi betaler deres lønninger, så det skal bare mangle at det er fullt innsyn i de fleste saker!

  2. Jeg lurer på om jeg er en drittsekk også. Hvordan kan jeg legge ved et innlegg slik jeg skrev det om nettopp tauhetsvedtaket før et skjedde i Bergen. Kan selvfølgelig legge det veg en mai adresse, hvis jeg får en.

    Gode tanker

    Kjell Standal
    Spsialist i klinisk psykologi og klinisk nevropsykologi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *