Med Samsung på brystet

 

LEVENDE REKLAMEPLAKAT: Fotballstjernen Didier Drogba spiller med Samsung på brystet. Foto: Fredrik Solstad

Verdens beste fotballspillere leverer fremragende underholdning med en eller annen firmalogo på brystet. Kan det være så galt at journalistene som dekker kampen gjør det samme? 

Vi har lenge visst at Arne Scheie eller Davy  Watnes tilstedeværelse i EM, VM eller OL kan være sponset. Store plakater på skjermen forteller oss dette. Men det er helt nytt at Truls Dæhlis kommentarartikler fra fotball-EM er sponset av Elkjøp, Peppes Pizza og Samsung. 

Skjønt nytt? Førsteklasses journalistikk har alltid vært finansiert av kommersielle krefter, av annonsører, og for løssalgsaviser – av leserne, selvsagt. Sponsing av journalistikk i fjernsyn er blitt så vanlig at nesten ingen hever øyenbrynene lenger. Gradvis spiller også inntektene fra sponsorer også en større rolle i finansieringen av nettavisenes journalistikk. Men avispapiret har vi altså hatt et nesten jomfrunalsk forhold til. Selv om det prinsipielt sett ikke finnes en forskjell. 

Sponsingen av medienes innhold oppstod først som et bidrag til dekningen av stadig voksende overføringskostnader.  Idretten er et kommersielt sirkus og fotballrettigheter er noe av det dyreste du kan handle. Men gradvis når sponsingen også programflater hvor det gis analyser og kommentarer og formidles sportsnyheter. 

Oppsiktsvekkende få mediesynsere har merket seg at EM-dekningen i VG nå også er sponset av kommersielle krefter. Avisen har skapt et nytt annonseprodukt, der tre annonsører gis nærmest eksklusiv tilgang til de rosa sidene. Nederst på hver side står det tydelig avmerket at «EM-dekningen er sponset av Samsung, Peppes Pizza og Elkjøp». 

 Av erfaring vet jeg at det koster mange penger å sende store reportasjeteam til begivenheter som et fotball-EM. Så dette dekningsbidraget er sikkert høyst velkomment.

Sponset journalistikk reiser likevel spørsmål om integritet og troverdighet. Når koblingen mellom redaksjonelt innhold og reklame blir så direkte, kan vi da stole på journalistens uavhengighet? 

Norsk Presseforbunds Tekstreklameplakat tar sikte på å forhindre at sponsing svekker journalistisk integritet. Det samme gjør Kringkastingsloven, som fastslår at nyhets- og aktualitetsprogrammer ikke kan sponses. Jeg har alltid sett på sportsdekningen som en del av nyhetsjournalistikken, og regner analyser og kommentarer som en interessant del av det samme. Skillet mellom overføring og aktualitetsmagasin viskes ut. 

Tekstreklameplakaten er på dette området tilsynelatende skrevet for kringkastingsvirksomhet. Også her er det slått fast at nyhets- og aktualitetsprogrammer ikke kan sponses. For øvrig er det et hovedpoeng, både i Kringkastingsloven og Tekstreklameplakaten, at sponsing skal være tydelig merket foran og bak, og at sponsorpresentasjon skal skilles klart fra ordinær redaksjonell virksomhet. 

I vår digitale tidsalder blir det en stadig større utfordring for redaktører å opprettholde dette skillet. Grensene mellom journalistikk, tjenester, promos, annonser og sponsorater blir mer utydelige på digitale flater. Det er heller ikke mye støtte å finne i uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg, ettersom utvalget nesten aldri behandler klager med utgangspunkt i Tekstreklameplakaten.

Denne plakaten er moden for revisjon, ikke minst når det gjelder sponsing. En serie forslag til endringer i Tekstreklameplakaten er denne sommeren sendt ut på høring blant landets redaktører. Men bortsett fra at kringkastingshus sidestilles med andre mediehus, bl.a. når det gjelder web-TV, er ikke forslagene særlig dyptgripende. Det mest konkrete er at reglene for sponsing også skal gjelde for produktplassering. 

Etter hvert som inntektsstrømmen fra leserne og display-annonser blir svakere, tror jeg sponsing blir en stadig viktigere finansieringskilde for god journalistikk. Vi ser tydelige tegn på dette i USA, hvor kvalitetsaviser som The New York Times og Los Angeles Times får stadig høyere sponsorinntekter. Det er blitt helt vanlig at kommersielle aktører sponser hele seksjoner og spesielle redaksjonelle satsingsområder, serier og prosjekter. 

Det vesentlige er at mediene praktiserer fullstendig åpenhet omkring sine finansieringskilder, og at dette fremgår tydelig i tilknytning til stoffet. Kanskje vil økt grad av sponsing bidra til at vi får et klarere skille mellom redaksjonelt innhold og kommersiell promovering enn vi har med dagens annonsering i forskjellige sammenhenger? 

Som redaktør i VG sa jeg alltid at det måtte være bedre for en avis å være sponsor, som f. eks. av skihoppere, enn å være sponset. Trolig står dette postulatet nå for fall..

Øker verdien

Medieselskaper bør utarbeide en ny strategi for verdiskapning, basert på økt inntekt fra digitale medier, anbefaler det internasjonale konsulentselskapet McKinsey som bistår bransjen i mange land. 

McKinsey måler inntekter i cent per brukertime, og fastslår at papiravisen hittil har hatt en uovertruffen forretningsmodell.  Nettavisen har den minst inntektsbringende modellen av alle medietyper. 

Men sponsorfinansiering kan endre dette bildet, spesielt sammen med flere tilbud om eksklusivitet på kategorier og tematiske events. McKinsey mener at sponsing kan bli en viktigere inntektskilde for digitale medier enn summen av hva leserne kan være villig til å betale for innhold. 

Under en stor mediekonferanse i Los Angeles i mai, nevnte konsulentselskapet også betaling for leads til transaksjoner, bedre måling av reklamens effekt og økt integrasjon med innhold som andre viktige inntektskilder.

Ghostbusters

Spørsmålet er om medlemmene av Pressens Faglige Utvalg (PFU) kommer til å se spøkelser ved høylys dag når utvalget i morgen skal behandle en klage mot TVNorge-programmet «Åndenes Makt». Klagen tar utgangspunkt i at spøkelsene ble identifisert med navn og bilde i programmet.

"GHOSTBUSTER" - Programleder Tom Strømnæss i "Åndenes Makt". Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

 

Etterlatte familiemedlemmer mener at TVNorge skulle ha innhentet deres samtykke til identifiseringen, og at presentasjonen av spøkelseshistorien ikke levner de avdøde slektningene den respekt som de fortjener. 

TVNorges «ghostbuster» Tom Strømnæss hadde imidlertid full medvirkning fra beboerne på gården, som hadde en fornemmelse av at de avdøde stadig gikk igjen som gjenferder. En av beboerne er tippoldebarn av avdøde. 

Norsk medieverden er full av mer eller mindre fantastiske spøkelseshistorier, og det er slett ikke uvanlig at fortellingene inneholder opplysninger om hvor åndene stammer fra. Det er likevel ganske spesielt at historien havner på PFU`s bord. 

Omtalen av avdøde personer er et klassisk dilemma i presseetikken. Normalt sett vil ikke avdøde personer kunne ta til motmæle mot omtale i det offentlige rom, med mindre de faktisk er spøkelser. Derfor må mediene utvise en stor grad av varsomhet med hensyn til opplysninger og synspunkter som gjelder avdøde personer. Også rettslig sett har avdøde et visst vern mot omdømmeskadelig omtale, men det må i det minste foreligge en injurie. 

I TVNorge-programmet benyttes ikke ord som «spøkelse» og «gjenferd». Det handler i stedet om «fornemmelser» og «uforklarlige fenomener». Programlederen henter inn klarsynte personer som skal finne en forklaring på det uforklarlige. 

I denne saken fremkommer det heller ingen belastende karakteristikker eller påstander om en gårdbruker og hans andre hustru som giftet seg i 1920-årene. 

Klageren mener imidlertid at TVNorge har brutt en rekke av bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten. Det gjelder særlig punktene om at pressen skal vise saklighet og omtanke i presentasjonen, og være kritisk i sine valg av kilder. Pressens publiseringsregler inneholder også krav om at man skal vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Man skal være varsom med å fremheve personlige og private forhold som er saken uvedkommende. 

«Åndenes Makt» er et svært populært program på TVNorge med bortimot en halv million seere på det meste. Det er produsert over 60 episoder i serien som nå går på syvende året.  Redaksjonen får hvert år flere hundre henvendelser fra mennesker som har hatt møter med uforklarlige fenomener. Ikke så få hører skritt eller stemmer fra personer i hus hvor de bor eller arbeider. Noen mener å ha opplevd fysisk kontakt med skikkelser som de mener er avdøde personer. 

Mange journalister er også fascinert av spøkelseshistorier. I Adresseavisen midt på 70-tallet hadde jeg en kollega som overnattet i Nidarosdomen for å få et glimt av den berømte munken som gikk igjen under de gotiske buegangene. Senere hadde jeg en kollega som fikk ekstremt høye telefonregninger etter å ha hyret inn en svensk prest som skulle jage onde ånder ut av morens hus på en annen kant av landet. Utdrivelsen skulle skje ved at telefonlinjen ble holdt åpen.. 

Spøkelseshistorier har preget spaltene i aviser som Sunnmørsposten, Tønsberg Blad, Sandefjords Blad og Fredrikstad Blad, hvor den såkalte «Værstekællen» herjet spaltene da nedrykksspøkelset kom til byens stolte fotballklubb. Rengjøringspersonale meldte om de merkeligste fenomener i spillernes garderobe. 

Også i samisk kultur er fenomenet svært utbredt.  Mange nordnorske prester benytter seg av en gammel samisk bønnetekst i renselsesprosessen som påkalles av folk som flytter inn i gamle hus. 

Avisen Ságat interesserer seg ofte for overnaturlige fenomener, og har tipset produksjonsselskapet bak «Åndenes Makt», om «Spøk-Else» – et gjenferd som herjer det lokale Vinmonopolet i Lakselv. Avisen brukte nylig hele førstesiden på kvinnen som går gjennom låste dører på Vinmonopolet i Torgsenteret. 

Sekretariatet til Pressens Faglige Utvalg har lagt et lite skjær av mystikk over sin saksbehandling av klagen mot TVNorge. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, nekter å gi offentligheten innsyn i klagesakens faktiske innhold. I behandlingen av saken skal klageren holdes anonym, og av naturlige grunner blir den derfor ikke gjenstand for LIVE-strømming på nettet. 

Personlig har jeg liten sans for overnaturlige fenomener, og har liten tro på at «Åndenes Makt» kan felles for brudd på god presseskikk i denne saken.

Morgan i morgen

I morgen kan du følge Morgan Andersens oppgjør med store deler av norsk sportspresse direkte på http://www.journalisten.no/. Her overføres PFU-behandlingen av den tidligere fotballsjefens klage mot Aftenposten, VG og Fredrikstad Blad.

Aftenposten er innklaget etter å ha trukket Morgan Andersens navn inn i påståtte skatteundragelser ved kjøpet av den svenske fotballspilleren Abgar Barsom. VG, Fredrikstad Blad og Dagbladet  formidlet påstandene fra Aftenposten videre. Morgan Andersen var pågrepet av politiet og fikk ikke gitt sitt syn til kjenne. Dagbladet har tidligere lagt seg helt flat og beklaget dette som del av en minnelig løsning av saken.

Avishusenes Oscar-natt

Onsdag er det klart for en stormønstring av fremragende journalistikk når Schibsted Journalism Awards går av stabelen i Oslo Konserthus. Over 200 journalister fra Schibsteds avishus i Norge, Sverige, Estland, Latvia, Litauen, Frankrike og Spania er samlet til et stort medieseminar med fokus på det siste årets store begivenheter: Terrorangrepet 22. juli, den arabiske våren, tabloid-skandalen i Storbritannia, den globale økonomiske krisen og situasjonen i Nord-Korea. 

Samtidig skal Schibsteds mest prestisjetunge journalistpriser deles ut for femte år på rad i tre klasser: Beste historiefortelling, den mest nyskapende metode og beste nyhetsscoop. Vinnerne får 200 000 blanke norske kroner. 

Det er ikke smoking og lange kjoler på rød løper, men mange av journalistene bak de 28 nominerte kandidatene er nok spente på resultatet av den uavhengige og internasjonale juryens vurderinger. Journalister er en lett forfengelig yrkesgruppe, som har en uavkortet appetitt på tilbakemeldinger og anerkjennelse. Det er kanskje ikke så rart når man tenker på at arbeidet deres hver eneste dag stilles ut til allmennhetens vurdering og dom. 

Mange av de nominerte arbeidene fra norske mediehus handler om dekningen av 22. juli-angrepene. Her kjemper både Aftenposten, VG og Bergens Tidende om førstepris i scoop-klassen. Alle de tre norske avisene har spilt en helt sentral og nyhetsledende rolle i dekningen av så vel angrepene som den mer systemkritiske debatten i ettertid, og i dekningen av selve rettssaken. 

Flere observatører har registrert den høye kvalitet og presseetiske standard som har preget norsk presse i dekningen av denne krevende hendelsen. Det har vært relativt få alvorlige klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og ingen av de tre nevnte avisene er felt for brudd på god presseskikk. 

Før rettssaken var det mange aktører i saken som fryktet kaotiske presse-tilstander, men hittil har PFU mottatt til sammen NULL klager på medienes opptreden eller innhold. Dette til tross for at saken fremtvinger ekstremt kompliserte avveininger i svært høyt publiseringstempo. 

De norske medienes standard vekker også internasjonal oppmerksomhet. For et par uker siden var TV2`s dekning utgangspunkt for diskusjonene i Global Editors Network i Paris under tittelen «Ethichs in The Fast Lane». Kanalens Oslo-baserte nyhetsredaktør, Niklas Lysvåg (som startet sin karriere som redaksjonsassistent i VG), gjorde et sterkt inntrykk på tilhørere fra mange verdenshjørner. 

Til Schibsted Journalism Awards har Aftenposten nominert 22.juli-arbeider i både klassen for historiefortelling (reportasje) og nyhetsscoop. Avisen gjør krav på å ha satt agendaen for debatten om vårt nasjonale sikkerhetssystem gjennom avsløringer av helikopterberedskap, responstid og kommunikasjonssammenbrudd. Aftenposten er også nominert i reportasje-klassen for sin skildring av dramaet i «Skolestua» på Utøya, basert på intervjuer med 30 av de 47 som forsøkte å gjemme seg her. 

VG har nominasjoner fra 22. juli-arbeider i alle de tre klassene, og viser bl.a. til sine ti beste scoop fra dekningen: Rekonstruksjonen av drapene på Utøya med eksklusive bilder av Anders Behring Breivik, innholdet i politiavhørene med massemorderen og publiseringen av den første psykiatrirapporten i sin helhet. VG gjør også krav på å ha avslørt svikten i vår nasjonale beredskap. I reportasje-klassen er VG`s «24 timer som forandret Norge“, en fremstilling av terror-døgnet basert på fortellinger fra 1000 berørte nordmenn. 

Bergens Tidende er en avis som satser sterkt på å støvsuge markedet for pressepriser. I fjor ble avisen kåret til Årets Regionavis i Europa. Tidligere i år fikk avisens journalister SKUP-diplom for bl.a. sin avsløring av Politiets Sikkerhets Tjeneste (PST) og anti terror-prosjektet «Global Shield», som rapporterte Anders Behring Breiviks innkjøp av bombe-materiale. Samme arbeid er nå nominert til Årets beste scoop i Schibsted Journalism Awards. 

Men også de to svenske Schibsted-avisene, Svenska Dagbladet og Aftonbladet, har utmerket seg med sin 22. juli-dekning. Svenska Dagbladet fikk prisen for beste nyhetsdesign av The Society of News Design. Aftonbladets tilknyttede fotograf fikk andrepremie i den prestisjetunge World Press Photo med bilder fra Utøya, som avisen fant for sterke til at de kunne publiseres. En fotograf tilknyttet Stavanger Aftenblad tok Årets Bilde i Norge av statsminister Jens Stoltenbergs møte med Utøya-ofre og pårørende på Sundvollen. 

Vi har sett mye fremragende journalistikk i kjølvannet av 22. juli-angrepen, til tross for de dystre spådommene fra mange involverte. Nå venter også reporterne på juryens dom.

Djevelens advokat

Anders Behring Breiviks forsvarer, Geir Lippestad, er blant innlederne på medieseminaret i tilknytning til Schibsted Journalism Awards på onsdag. Han stiller opp for å svare på spørsmål fra de over 200 journalistene som kommer til seminaret fra åtte ulike land. «Defending the Evil», er tittelen på Lippestads programsekvens. 

Seminaret innledes av den britiske journalisten Martin Hickman, som er forfatter av boken «Dial M for Murdoch». Boken handler om tabloidavis-skandalen i Storbritannia og forfølgelsen av det britiske parlamentsmedlemmet Tom Watson. 

Al Jazeeras prisbelønte krigsreporter Hoda Abdel-Hamid kommer til seminaret for å fortelle om sine dramatiske opplevelser under den arabiske våren, spesielt i Libya. Hvordan fortelle sannheten om en revolusjon i vår medietid? 

Regissøren av den oppsiktsvekkende dokumentarfilmen «Kimjongilia», Nancy Heikin, kommer for å belyse situasjonen i Nord-Korea. 

Den globale økonomiske krisen står også på seminarets dagsorden. Hvordan får vi vanlige mennesker til å forstå, spør den svenske økonomijournalisten Andreas Cervenka.

 

Nyhetsavisen R.I.P.

PARIS (VG) – Det er fjorten måneder siden jeg gikk av som ansvarlig redaktør i VG og det slår meg at jeg ble den siste redaktøren for en nasjonal nyhetstjeneste på papir. En historisk, eller kanskje skal vi si forhistorisk person med andre ord. 

Under en internasjonal redaktørsamling i Paris før helgen (Global Editors Network) ble det lest høyt fra en nekrolog over den tradisjonelle nyhetsartikkelen. 

Like etterpå ble det lest høyt fra en fødselsannonse: Nå er det LIVE Blogg-trenden som gjelder i medieverdenen. 

Assisterende nyhetsredaktør Jim Roberts i The New York Times innledet på konferansen med å vise en gravstein over den tradisjonelle nyhetsreportasjen – Rest In Peace. Den 600 ord korte nyhetsartikkelen i trykte aviser er avgått ved døden. 

Digital-redaktør Peter Bale i CNN International la til at dette slett ikke var så galt: 

– Noen historier fortjener å dø. Heretter slipper vi i hvert fall å lese det tradisjonelle intervjuet med drosjesjåføren på vei til hotellet, sa han. 

Mediene står midt oppe i tidenes største forandring. Nyhetsavisene slutter gradvis å formidle nyheter i kortform på papir. Artikler fremstår mer og mer som et forklarende element etter at nyheten allerede er formidlet. Løssalgsavisene, som tidligere levde av å rope ut nyheter på sine førstesider, endrer sin funksjon. For VG og Dagbladet blir det mer test av taco-saus og diabetes. 

Nyhetsformidlingen tar nye veier, i mange tilfelle gjennom sosiale medier. Det er utvilsomt en stor nyhet når Lady Gaga må avlyse en stor konsert i Indonesia. Nyheten legger artisten selv ut til millioner av følgesvenner på Twitter. 

Mer og mer får vi ta del i nyhetene mens de skjer. Opplysningene formidles til oss direkte gjennom et sett av ulike kanaler – i realtid, som det heter. 

Mens jeg lytter til gravtalene over den tradisjonelle nyhetsreportasjen, skjønner jeg at det skjer store ting i Oslo. Justin Bieber har skapt totalkaos i den norske hovedstaden. Et klikk unna er VG Netts førsteside. Kaoset fyller det meste av siden i åtte-ti ulike elementer. I tekst, interaktivitet, levende bilder, LIVE-dekning. Det er ganske imponerende og desto mindre igjen for papiravisen til i morgen. I Norge er vi kommet svært langt i den digitale forandringsprosessen når det gjelder nyhetsformidling, sammenlignet med andre land. 

Den siste store forandringen begynte med dekningen av jordskjelv/tsunami-katastrofen i Japan i mars i fjor. Flodbølgen skyllet inn over de tradisjonelle nyhetsmediene i en videre forstand. Dekningen ble et gjennombrudd for såkalt LIVE-streaming. 

Terrorangrepet mot Norge 22. juli i fjor ble en annen milepæl for direkte nyhetsformidling. Og VG Netts dekning av rettssaken mot Anders Behring Breivik med fem LIVE-kanaler i samme skjermbilde var et enestående eksempel på hvor effektiv journalistikken kan bli. Under sommerens leker i London kommer BBC til å sette olympisk rekord i LIVE-streaming. 

– Det var lettere å følge dekningen av FN`s Sikkerhetsråds behandling av situasjonen i Syria på Twitter, enn på min egen nettavis, sukker Jim Roberts i The New York Times. 

Han forsikrer likevel at journalister ikke trenger å bekymre seg over at storytelling vil gå av moten. Historieformidling kommer til å bli viktigere og dypere. 

– Det var ingen journalister til stede da Gaddafi ble pågrepet og henrettet i Libya. Likevel kom nyheten og bildene rakst ut gjennom sosiale medier, påpeker Roberts. Utfordringen vil ligge i å få opplysningene verifisert og satt sammen på en måte som gjør opplevelsen av nyheter rikere. 

Ekspertene spår at i løpet av 2015 vil 70 prosent av alle internettbrukere være engasjert i ulike sosiale nettverk. Innholdet herfra må integreres i mediene – og omvendt. Deling av data og visualisering blir langt viktigere. En hver nyhetsredaksjon bør ha en programmerer for hver femte journalist. Kanskje må fremtidens journalister også beherske digitalt kodespråk 

Det slipper jeg muligens å lære. Skjønt hvem vet..

Olympisk gjennombrudd

24 LIVE KANALER - BBC Sports satser stort på kommende OL i London.

PARIS (VG) – Under Sommer-OL i London kommer publikum for første gang til å få total kontroll over mediedekningen. Du kan selv velge hvilken idrett du vil følge, når som helst og hvor som helst. 

BBC slår virkelig på stortromma når man planlegger å formidle 24 LIVE-strømmer i HD-kvalitet samtidig. Til sammen dreier det seg om 2500 timer direkte dekning. 

– Mens du ser 5000 meteren på friidrettsbanen, kan du selv velge å spole tilbake til trestegøvelsen, forteller Phil Fearnley i BBC Olympic Games. 

bbc.co.uk/sports vil inntil 54 LIVE-hendelser foregå samtidig. BBC har i tillegg utviklet delingsfunksjoner og ulike verktøy for bruk av sosiale medier. Alle valgmuligheter skal være bare et tastetrykk unna brukeren.